Spørsmål og svar

Sliter med noe som kan minne om misofoni og med litt sinne.

Jente, 15

Hei, mamma har missofoni men hun er ikke sånn som reagerer på så mye og hun reagerer ikke noe særlig, det er jo arvelig så jeg og har det, eller er det noe man diagnoseres med? Men jeg reagerer på masse lyder, smatting, knasing, høy pusting, høy lyd på telefonen, hosting, harking, snufsing for eksempel, og eg reagerer mye, jeg får vondt i hodet, blir sur og noen ganger kan eg få tårer i øynene og på moppen til å gråte, noen ganger har eg grene, eg syntes det er så teit og selfølgelig må folk få lov til å leve rundt meg, vet at det ikke bare er eg som lever her i verden men eg klarer ikke å ikke reagere, det er min reaksjon, klarer ikke tenke og blir jo «dårlig» av det. Men familien min skjønner seg jo ikke på det, de syntes bare det er teit og blir sur på meg fordi eg blir sur og reagerer så sterkt når de gjør de tingene, mamma har heller ikke så stor forståelse, ingen forstår og eg føler bare eg er feil, har snakt om at eg burde få hjelp, men de ser ikke noe vits. Men d tar mye energi

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det jeg leser her er at du sliter med noe som kan minne om misofoni og at du også sliter med litt sinn. Jeg skal derfor fortelle deg litt om misfoni, sinnemestring og komme med noen råd til deg.

Personer med tilstanden som er kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder. Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder. Men dette er også lyder som de fleste andre kan finne irriterende, uten at det behøver å være noe galt med en.

Misofoni er egentlig mer beskrivelse av et symptom, enn en diagnose. Det er hvor mye dette plager deg i hverdagen som bestemmer om det er et problem eller ei.

Dersom du synes at dette er ødeleggende for deg og ditt liv, noe jeg leser her at du gjør, vil jeg anbefale deg at du tar opp dette med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom og fastlegen din. Når du opplever at de hjemme, dine foreldre, ikke forstår deg eller vil hjelpe deg så kan jeg love deg at helsesykepleier og fastlegen din vil ta deg på alvor og vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

De fleste vil nok oppleve at slike lyder som f.eks. smatting og slurping under måltid som irriterende, men det er hvordan dette påvirker hverdagen din som bestemmer om det er et stort problem for deg eller ikke. Håper derfor at du snakker med helsesykepleier og fastlegen din. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. De vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Fastlegen din kan da henvise deg videre, for eksempel til fagpersoner som er spesialiserte på hørsel og hørselsforstyrrelser. Eksempler er audiografer, audiopedagoger, kognitive terapeuter og øre-nese-halsleger. Helsesykepleier kan hjelpe deg å håndtere sinne og vanskelige tanker og følelser på en bedre måte.

Det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra, men vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekket. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, ikke får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert. Kanskje slik du føler at du har det hjemme når du opplever at dine foreldre ikke forstår deg og det du sliter med.

Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer. Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker.

Uansett hvilke situasjoner sinnet dreier seg om, så vil det alltid være andre måter å se situasjonen på, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 10.7.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål