Spørsmål og svar

Jeg angrer på selvskading og er bekymret for mammas reaksjon. Hva gjør jeg?

Jente, 15

Hei. Jeg er en jente på 15 som sliter litt med å takle og anerkjenne følelsene mine. Jeg har slitt veldig med å takle og akseptere hvordan faren min er, og at vi aldri kommer til å få et vanlig forhold (kort sagt). Ofte når jeg føler på vonde følelser, som for eksempel at jeg blir såret over pappa eller noe liknende, sliter jeg ofte med hvordan jeg skal takle det. For noen måneder siden så klikket det helt, også kuttet jeg meg selv på låret. Dette startet jeg med, men etterhvert tok jeg meg sammen og sluttet. Her om dagen gjrode jeg det igjen, og jeg skal straks på ferie hvor jeg kommer til å fly rundt i bikini. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og får nesten panikk med tanke på at mamma kanskje får sett disse arrene. Jeg føler at hun ikke vil takle det bra og at jeg ikke har en god nok grunn til å holde på sånn jeg gjør. Jeg synes det er vanskelig og ender alltid opp med å angre på at jeg kutter meg selv. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Kjære deg

Når du har det så vanskelig og strever med å takle følelsene dine vil jeg anbefale deg å finne noen å snakke med. Noen som vet hva som kan være til hjelp for deg.

Helsesykepleier er vant til å snakke med unge om hvordan de kan takle vanskelige følelser og selvskading.

Helsesykepleier kan du oppsøke på helsestasjon for ungdom nå som skolen har ferie. Du finner informasjon om åpningstider på din kommunes hjemmeside eller i sosiale medier.

Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratis tilbud for deg mellom 12-20 år. På helsestasjonen for ungdom kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og evt. psykolog. De som jobber der har taushetsplikt.

Du trenger ingen avtale og kan bare møte opp i åpningstiden.

Selvskading er det du gjør når du påfører seg selv smerte for å endre negative tanker eller regulere følelser som tristhet, angst eller sinne.

Selvskading er et tegn på at du ikke har det bra og at du trenger hjelp til å finne andre måter å håndtere de vonde følelsene på.

Når det gjelder din bekymring for hvordan moren din kommer til å reagere, vil jeg anbefale deg å fortelle henne om hva som har skjedd, før hun oppdager det selv.

Det vil være lettere for moren din å takle det om du forteller henne hva dette er og hva det handler om. Da kan du også fortelle moren din at du trenger hjelp, slik at hun kan hjelpe deg med å finne noen du kan snakke med.

Husk at moren din har masse livserfaring, både plikt og ansvar for å hjelpe deg og at hun tåler å høre om vonde ting.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si.

Jeg legger ved et par artikler som kan komme til nytte når du skal fortelle moren din hva dette handler om. Informasjonen i artikkelen kan være til hjelp med å sette ord på det. Eller du kan vise henne artikkelen og hva du har skrevet til oss her.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 12.7.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål