Det er litt om bil men også jobb. Jeg føler at jeg henger etter alle andre!

Hei! Nei, jeg tror ikke du ligger langt bak de andre.

Det er mange som ikke har begynt å øvelseskjøre ennå når de er snart 18 år, og det kan være mange grunner til det.

Enten så har de mye som skjer i livet sitt, kanskje de er redde for å begynne å kjøre bil, de ønsker ikke å spørre andre om å hjelpe, eller det er mye som skjer rundt dem i nettverket sitt. Eller kanskje man er demotivert, eller orker ikke av andre grunner.

Det er jo ganske så mye som skjer i den alderen du er i nå, så det å skulle begynne med enda en ting kan jo føles ut som en belastning.

Så… for at du skal få det litt lettere rundt det, så tenker jeg at det å stille seg selv spørsmålet: hva er det som holder meg igjen?

For i spørsmålet til oss så brukte du ordet motet. Og da er det noe i meg som lurer på om du kanskje er litt redd? Og det forstår jeg veldig godt, for det å kjøre bil er jo en stor ting med mye ansvar. Samtidig så vil du når du lærer deg det, steg for steg, bli bedre rustet til å ta det ansvaret.

Så hva kan du gjøre?

Fra min side så foreslår jeg at du snakker med noen om hvordan du har det, slik som en du er trygg på og stoler på i ditt nettverk, gjerne en voksen.

Hvis du har noen tanker eller bekymringer kring det å kjøre bil så tror jeg det å ta kontakt med kjøreskolen du tok trafikalt grunnkurs hos kan være en mulighet. For her kan du spørre om alt mulig knyttet til dette. Eller så har du chatten under, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Er det sånn at du har en foresatt du gjerne ønsker å kjøre med? Kjempe fint, snakk med hen. Eller ønsker du å unngå det? Er det en annen voksen du kjenner som kanskje kan hjelpe deg? For det hender at det er en del av regnestykket også.

Til det med å skaffe deg jobb så forstår jeg at dette henger over deg. Og jeg tenker det er flere muligheter å utforske her. Samtidig så lurer jeg på hvordan kapasiteten din er akkurat sånn som det er nå? Hvordan er dagene dine, og hvordan har du det?

For noen så kan det være overveldende å skulle søke jobb når man går på videregående, og de har nok med skole, venner og fritid. For andre så kan jobben være nesten som et fristed, hvor de får utfolde seg, lære nye ting, møte nye mennesker og tjene penger. Det er jo motiverende det også!

Noen ganger så er det sånn at man av ulike grunner må skaffe seg en jobb, og da er det en del av ligningen. Men da kan det være greit å snakke med skolen om det også - hvordan du har det og hva som skjer i livet ditt, slik at de kan hjelpe deg med å tilrettelegge.

Så istedet for å tenke at du ikke klarer det (om det er til jobb eller sertifikatet) så begynn heller med å fokusere på der hvor du vet at du klarer det:

1. Du kan ta kontakt med kjøreskolen eller en voksen.
2. Du kan begynne å se på videoer på youtube om kjøring
3. Du kan kjøre mario kart eller et annet simlureingsspill for bil
4. Du kan tenke på når du sitter på med bil eller buss: hva er trafikkregelene her? Hvem har vikeplikt? Hvor skal man se i et kryss? Oppretthold de andre vikeplikten fra venstre inn mot rundkjøringen? Hvis jeg skulle byttet felt nå, hva måtte jeg ha tenkt på da?

Ser du - du har allerede begynt!

Til det med jobb så kan du også:

1. Skrive ned en liste over det du kunne tenke deg å jobbe med. Ja, jeg vet at man ikke kan velge alt mulig som deltidsjobb og uten utdanning - men du kan velge litt. Du kan velge hvor du skal søke og hva du tenker passer deg.
2. Du kan søke på jobber i området du bor i, og se hva som er ledig.
3. Du kan oppsøke navkontoret ditt og få hjelp til å søke jobb, eller det å lage en CV.
4. Du kan snakke med en klok voksen om det du tenker på.
5. Du kan lage en plan for deg selv med hvordan hverdagen din ser ut, og hvordan det hadde vært best for deg å kombinere ting.

Nei, ting skjer ikke av seg selv, men ja de skjer litt etter litt når man begynner. Og når du først begynner med en ting, og den tingen kan være liten, så kommer gjerne motet snikende også. Eller motivasjonen.

Men verken motet eller motivasjonen er der når man ligger i sengen og er sliten etter en dag på skolen og vil egentlig bare se på en serie. Da hviler både motet og motivasjonen sammen med deg. Men når du hjelper deg selv med å sette deg selv i en fiktig mulig fremtid - hvor du gjør noen av de tingene du egentlig ønsker å gjøre, og som du vil streve mot - da våkner både motet og motivasjonen. For dette kan du klare!

Sett fra min side, så er du allerede i gang. Og når de andre snakker om ting og tang på skolen, så kan du si til dem: det er i prosess. Eller: det har vært mange ting for tiden, men det er på gang. De har ingen ting med hvor i prossen du har kommet, eller hvor langt på gang det er - og du har kommet like kort eller like langt som mange av dine jevnaldrende. Så slapp av.

Ta en titt på artiklene under, de kan være til hjelp for deg. Sender deg en varm klem og vet du? - Jeg skal snart øvelseskjøre med en jente som snart er 40 år, som tok trafikalt grunnkurs for over 20 år siden. Og det er helt OK det også! (Men jeg tror nok at du får førerkortet mye, mye før!)

Jeg heier på deg og skal tenke på deg når jeg kjører inn i en rundkjøring. - Og tenke at dette klarer du også!!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.