Når er grensen for å ringe 113 når det gjelder selvmord?

Hei du,

Jeg forstår du har spørsmål på når du skal ringe 113, og at du opplever å ikke få den hjelpen du trenger. Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan, og håper at denne informasjonen vil gjøre det litt lettere for deg å forholde deg til de ulike behandlerne.

Det er ingen tydelig grense på når man skal ringe 113 når det gjelder selvmordsproblematikk. Man kan ta kontakt med 113 når man er i behov av akutt helsehjelp og det står om liv og helse. Man kan også ringe 116 117 for øyeblikkelig helsehjelp hos legevakten. Hvis du eller andre er i akutt fare for å ta livet sitt, er det viktig at man får hjelp straks. I artikkelen "Akutt behov for helsehjelp?" som jeg legger ved i svaret her, så står det konkrete eksempler på når man skal ringe 113, og om hvilke andre instanser du også kan ringe til ved behov. Det eksempelet som er mest relevant for deg er når det gjelder livstruende psykisk reaksjon. Du kan også ringe til Mental helse sin hjelpetelefon 116 123 når du bare trenger noen å prate med.

Du skriver at du ikke får den hjelpen du trenger og jeg forstår det som at du har bedt om innleggelse til både psykolog, lege og helsesykepleier. Det er godt å høre at du har helsepersonell som følger deg opp, selv om jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå hvilke vurderinger de gjør i forhold til hva de mener er god behandling for deg.

Mange synes det er vanskelig å finne ut av hva som kan være til hjelp når man har det så mørkt og vanskelig som du beskriver. Det at du søker om hjelp gjør at jeg tenker at du ikke ønsker å ha det sånn som du har det nå og at du ønsker å få det bedre. Det er et godt utgangspunkt for å få til en endring.

Når det gjelder en innleggelse på sykehuset, så er det enten en lege eller en psykolog som kan vurdere om en ungdom skal legges inn på en psykiatrisk institusjon. Det skal veldig mye som skal til for at man blir lagt til, spesielt barn og unge. Derfor er det som regel mest vanlig at man går til behandling "poliklinisk", det vil si at du går til timer hos en behandler og drar hjem etterpå.

Jeg tenker det er viktig at du er åpen og ærlig om hvordan du opplever det, og hva du selv tenker at du ønsker å jobbe med og som kan være til hjelp for akkurat deg. Hvis du har bedt om innleggelse og de har vurdert at du ikke er i behov av det eller at det ikke er hensiktsmessig, så spør om hvorfor de vurderer det slik. Jeg tenker det er viktig at du forstår bakgrunnen for de vurderingene, og at du får gode alternativer til en eventuell innleggelse. Psykologen eller fastlegen din vil kunne gi deg mer informasjon om dette.

Jeg vil også råde deg til å snakke med foreldrene dine eller noen andre personer du er trygg på og som kan gi deg god støtte og omsorg. Når du har det så vanskelig som du skriver om her er det viktig at du tar vare på deg selv. Prioriter de tingene som er viktig for deg, og pass på at du får nok søvn og god næring. Sånn som du har det nå kommer du ikke til å ha det for alltid. Det er det viktig å huske på.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese, og følge rådene som gis deg.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no