Jeg fortalte ikke at jeg satt på fanget til en gutt til kjæresten min.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du sitter fast i en spiral av uro, skyldfølelse og tvil – selv om fornuften din sier at du ikke har gjort noe galt. Det du beskriver er veldig gjenkjennelig for mange som sliter med overtenking, angst eller samvittighetsstress.

Det du kan gjøre for å slippe overtenkingen er:

Stopp tankefellen:"Hvis jeg ikke sier det, skjuler jeg noe". Dette er svart-hvitt-tenkning. Det er stor forskjell på: Å skjule en utroskap og å ikke informere om noe lite og irrelevant som ikke betydde noe. Du valgte ikke å fortelle det fordi det ikke betydde noe. Ikke fordi du prøvde å skjule noe. Det er helt normalt.

Skriv ned hendelsen nøkternt – en gang. Hva som skjedde (kun fakta)/Hvorfor det ikke var en big deal/at du ikke hadde intensjon om å såre typen/at du fortsatt vet det var uskyldig. Dette hjelper deg med å få det ut av hodet og ned på papir, og kan bryte tankekjøret.

Du skylder ikke partneren din absolutt alt som noensinne skjer. Tenk på dette: Hvis du fortalte ham dette, og han ble bekymret, ville det være fordi du virker skyldig – ikke fordi det faktisk er noe galt. Noen ganger skaper man mer kaos ved å "lette på hjertet" enn det som egentlig er nødvendig.

Men: Hvis du bestemmer deg for å si det, kan du si det sånn: "Hei, dette er kanskje rart, men jeg har tenkt på en ting fra en fest i vinter som jeg aldri fortalte. Det var egentlig ikke noe, jeg satt på fanget til noen i en bil på vei hjem fordi det var fullt. Det betydde ingenting, og jeg har ikke tenkt noe mer på det før nylig, men det har begynt å plage meg selv om jeg vet at det er irrasjonelt. Ville bare si det høyt for å få det ut av hodet."

Men du må ikke si det for å "bli fri". Å lære seg å roe tankekjøret uten å "tilstå alt" er en viktig del av å jobbe med samvittighetsangst.

Jobb med å akseptere følelsen – uten å handle på den. Du kan si til deg selv: "Dette er bare angsten min som snakker. Jeg vet at jeg ikke gjorde noe galt. Jeg trenger ikke gjøre noe med det nå. Jeg øver meg på å tåle den ubehagelige følelsen uten å reagere." Dette bygger emosjonell styrke, og hjelper deg med å ikke la skyldfølelse styre handlingene dine.

Hvis du ofte overtenker små hendelser/får angst av "småting"/føler behov for å "tilstå" eller "bekrefte" at du er god nok, kan det være lurt å snakke med fagfolk.

Du høres ut som en samvittighetsfull, reflektert og kjærlig person. Det i seg selv gjør at du overtenker ting som andre ville glemt på fem minutter. Det betyr ikke at du har gjort noe feil. Det betyr at du bryr deg og nå er det på tide å også bry seg om deg selv.

Du fortjener fred i tankene dine.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier