Jeg kjørte bil i fylla her om dagen og ble stoppet av politiet.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er veldig bra at du tar dette på alvor og at du kjenner på lettelse over at ingen ble skadet.

Det du beskriver at du tenker på det hele tiden er en helt vanlig stressreaksjon. Kroppen din er i “beredskap”.

Her noen konkrete ting du kan prøve å gjøre:

• Sett av “bekymringstid”: 20 minutter om dagen hvor du får lov å tenke på det. Utenom den tiden: si til deg selv “dette tar jeg i bekymringstiden”.
• Pusteteknikk: 4 sek inn – 6 sek ut – i 3–4 minutter. Det roer nervesystemet.
• Skriv det ut: Hva er jeg redd for? Hva vet jeg faktisk? Hva er bare katastrofetanker?

Ofte er det uvissheten som er verst, ikke selve utfallet.

Det er sunt å kjenne på skyld (“jeg gjorde noe galt”). Det er ikke sunt å la det bli til skam (“jeg er en dårlig person”). Det du gjorde var farlig – ja. Men det definerer deg ikke som menneske. Det at du tilstod med en gang, ingen ble skadet, du ikke har gjort dette før og du sier du aldri skal gjøre det igjen viser ansvar og refleksjon.

Angst slipper lettere taket når du gjør noe aktivt. For eksempel:

• Bestem deg for en nulltoleranse-regel: Har du drukket noe – ikke rør bil.
• Avtal med venner at du aldri er sjåfør hvis du har drukket.
• Bruk taxi, kollektivt, bli hentet – planlegg på forhånd.
• Noen velger å kjøpe egen promillemåler, men den tryggeste regelen er alltid 0.

Når du vet at dette aldri skal skje igjen, mister hendelsen litt makt over deg.

Ikke bær dette alene. Snakk med en nær venn, forelder, partner eller eventuelt fastlege hvis angsten ikke roer seg. Å si det høyt reduserer skam og katastrofetanker dramatisk.

Husk perspektivet. Du kjørte 11 minutter. Du ble stoppet. Ingen ble skadet. Det kunne gått mye verre og det gjorde det ikke. Noen ganger er en slik hendelse en brutal, men effektiv vekker. Mange får en slik “livsleksjon” i 20-årene. Det viktige er hva du gjør med den.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier