Hvorfor blir man forelsket i "feil" person?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg forstår at dette er frustrerende for deg. Å være ulykkelig forelsket eller forelsket i noen som ikke er bra for en, er ikke noe gøy selv om det kan være mye fint med det også.

Hvorfor man blir forelsket er noe vi har lurt på siden tidenes morgen. Her har vi egentlig ikke et ferdig svar, men det er mer ulike måter å se på dette på.

Som oftest så synes vi denne personen man faller for, er mye finere enn andre personer, og vi kjenner på ulike ting i kroppen når vi møter denne. Det er jo det som “skiller” den man er forelsket i fra andre.

Det kan være biologisk, at vi blir tiltrukket av utseende, lukt og her også fermoner, som kan kalles signalstoffer og er “budbringer” av mange signalstoffer hos dyr, og mennesker. Man kan rett og slett være biologisk compatible, og at man utfyller hverandre.

Det kan også være personlighet, væremåte, verdier, måte å leve på eller at de har noe vi ønsker oss, mangler, streber etter eller bare synes er kjempe fint, som gjør at vi blir tiltrukket.

Jeg har ofte hørt folk si: jeg vet ikke, jeg bare liker den personen veldig, veldig godt.

Å kunne bli forelsket er jo kjempe fint, og jeg tenker du er heldig som har flere som du liker av de andre crushene dine.

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis trenger å være feil person, men at det ikke går. Hjertet tenker ikke alltid logisk, og man kan drømme seg bort for det. Noen ganger så må man “tvinge seg selv” til å gå videre. Dette avhenger litt av hvor i prosessen man befinner seg.

Jeg tenker her at det å snakke med noen kan være til god hjelp for deg.

Gjerne snakk med noen som du er trygg og stoler på? Det kan være helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Så tror jeg artiklene under også kan være til hjelp.

Her har du både om kjærlighetssorg og sorg. Jeg tror kanskje sorg kan være aktuelt, siden det ikke bare er tapet av personen som gjelder for deg, som en potensiell kjæreste kandidat, men også her livet som ikke vil bli.

Det er noe jeg tenker man bør anerkjenne, og ta inn over seg. Det er lov til å sørge over det man ønsker seg og det som ikke blir. Heldigvis, har du gode evner til å være i kontakt med følelsene dine og bli forelsket, og det betyr at du også kan bli det igjen senere. Når du er åpen for det, det kan være en liten trøst.

Sender deg en stor klem og ønsker deg alt godt:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no