Er det dårlig å ikke være forelsket i kjæresten sin lenger?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller åpent om det du tenker på.

Svaret mitt er tydelig, nei på begge to - med forbehold. Forbeholdet er at du fortsatt føler deg tiltrukket av han, liker å være i nærheten av han, og synes det er fint når han tar på deg for å gi deg en klem, kyss eller andre intime ting.

- Hvis det er noe i kroppen din som sier "nei takk" når dere er nære, eller at du tenker "jeg er ikke tiltrukket av han lenger", da bør det ringe noen varselklokker.

Tilbake til spørsmålet ditt, så er det ikke rart å ikke føle seg forelsket i kjæresten sin. Nei, det trenger ikke å være en dårlig ting.

Og det betyr ikke at dere egentlig ikke bør være sammen. Det er gjerne sånn at lidenskapen minsker litt etterhvert, og at vennskapet og forpliktelse blir mer fremtredende.

La meg ta et eksempel: I en forskningsartikkel jeg leste for en stund tilbake, så mener de at hjernen vår klarer ikke å være aktivt "forelsket forelsket" mer enn 6-18 måneder av gangen. Det er fordi det tar så mye hjernekapasitet, krefter, og energi, at vi må fokusere på andre ting også.

Men! Vi kan ha flere faser av forelskelse slik som etter en stund, ved at noe skjer i forholdet som binder oss nærmere, når man tar et nytt steg i forholdet, ved å skaffe dyr eller barn senere, etc. Da kan følelsene blusse opp igjen. Dette er ganske normalt å oppleve.

Noen få opplever at følelsene bare vokser og vokser, og at de blir mer glad i kjæresten sin med tiden. Så det er noen som sier at de alltid har vært forelsket, men dette kobles mer mot en aktiv form for opplevelse av kjærlighet, og ikke mot den forelskelsen hvor man er "helt tullete i hodet". De som rapporterer dette har gjerne kjent at det har vokst seg fram over tid, mer enn at det er pang fra start.

Nå er det sånn at enhver relasjon er forskjellig, og alle former for kjærlighet og forelskelse er unike former. Det er jo derfor kjærlighet og forelskelse er verdens mest omtalte mysterie.

- Så jeg tenker at dette ikke er noe du skal bekymre deg for, eller gruble for mye på. Det viktigste er at dere har det bra, at du vil være med han, og at dere kjenner på at dere savner hverandre/vil være sammen når dere er fra hverandre. Det er det viktigste tenker jeg.

Hvis det er sånn at du kjenner at han er din beste venn, men at det ikke kjennes riktig ut å være kjærester lenger, da er det en annen ting.

Til det med å blusse opp følelsene igjen, så foreslår jeg at du og dere kikker på artikkelen under om hvordan man kan bli bedre kjent med kjæresten sin, samt 10 tips for et godt forhold.

Så er det sånn at det hender at det er andre ting som skjer i livet, som gjør at man blir litt nummen følelsesmessig, fordi man ikke klarer å komme i kontakt med det.

Da kan det være greit å komme seg igjennom den perioden, og heller utforske dette litt senere når ting er mer stabilt i livet igjen.

Håper noe av dette var til hjelp! Ønsker deg alt godt og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.