Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir forelsket i denne gutten?!

Hei! Dette er et komplisert spørsmål, men jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan. Det kan være flere faktorer.

Gjeldende spørsmålet ditt har jeg følgende refleksjoner her. Det er dessverre ikke et ferdig svar rundt slike ting, siden våres følelser og tanker er forskjellige fra person til person. - Men jeg kan gi deg noen innspill:

• Noen ganger så blir vi tiltrukket av noen som ikke er så bra for oss. Jeg kan kalle dette for “spennende mennesker” det skaper en viss spenning i kroppen, en sitring nærmest, men så kan det også bli komplisert og vanskelig, eller vi kan bli behandlet på måter som ikke er bra for oss.
  
• Noen ganger så møter vi noen som er kjempe bra for oss, men vi klarer bare ikke å få fram den følelsen. Da er det bedre at man tenker på seg selv som heldig som har fått muligheten til å bli kjent med et så godt menneske, og være på en skattejakt etter alle de fine sidene den personen har. For jeg kan love deg; i lengen er det både spennende og sexy med en snill, lojal og god person. Det finnes ikke noe bedre tenker jeg.
  
• Mange tror de har mistet følelser, men så har forelskelsen gått over til kjærlighet. Her er det andre ting som blir mer sentrale; som vennskap, forpliktelse, kjærlighet. For de som har kjent hverandre lenge og er gode venner, så kan det være at man aldri får den pang forelskelsen, men at kjærligheten vokser fram. Og da kan det være vanskelig å finne. Hos noen dabber lidenskapen av etter hvert, mens for andre fortsetter den.
  
• Noen opplever at de har vært forelsket i forelskelsen, og ikke mennesket. Når det roer seg så finner man ut at man kanskje er bedre som venner, eller at ting ikke er helt som de trodde/hadde forestilt seg.
  
• Andre ganger er det bare ikke en match. Jeg husker selv at jeg var glad i en venn, og lurte på hvorfor jeg bare ville at vi skulle være venner, og ikke være kjærester, men jeg bare ville ikke. Selv om han er en god person, og hadde flere av de kvalitetene jeg ønsket. - Og vi ble aldri kjærester, men jeg fant en annen senere som jeg bare ville være sammen med. Hvorfor er det sånn? Noen tror det handler om biologi og kjemi; altså lukt, fermoner, hormoner og slikt. Kanskje er man en god match som venner, men ikke en like god biologisk match for formering (å lage barn) at kroppen sier takk, men nei takk. - Selv om jeg synes det er for tidlig å tenke på slike ting nå, så er kroppen i en prosess med å bli kjønnsmoden. Og da kan det være en del av regnestykket i sorteringen av aktuelle kandidater.
  
• Andre kan oppleve at de har så mye i sitt eget liv, at man ikke har helt kontakt med følelsene sine, og at man da tror at man har mistet følelser. Man kan fortsatt ha like mange følelser, men de ligger mer "baki der".
  
• Noen mennesker har heller ikke så mye kontakt med følelsene sine, men de setter pris på partneren sin, og ønsker fortsatt å være med denne.

Her var det mange innfallsvinkler og forslag fra min side. Kanskje du kjenner deg igjen i noe av det, eller kanskje du tenker at dette passet ikke for meg. Uansett, har du fått noen tanker som kan hjelpe deg på veien videre, enten det var mine eller dine. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.