Jeg går gjennom en ADHD utredning, har spørsmål om det

Hei,

Det høres ut som dette er noe du er veldig opptatt av og at du er ganske stressa for å ikke få denne diagnosen eller hva de rundt tenker om deg. Det er fint at du skriver til oss når du merker at du tenker mye på dette.

Vi kan ikke diagnostisere her over nett på ung.no, men du kommer til å få svar på en del av de tingene du lurer på når utredningen du går gjennom er ferdig.

Generelt kan jeg si at ett av kriteriene for ADHD diagnosen er at det skal ha vart hele livet, også i barndommen. Det er også et kriterium at du har strevd i flere ulike settinger, både på skolen og hjemme og sosialt.

Det er også viktig å si at symptomer som passer med ADHD er noe alle har eller kan ha, men som de som har ADHD har mye mer av enn andre. Generelt er det sånn med de fleste diagnoser, at vi snakker om noe som egentlig er normalt, men som det har blitt for mye eller for lite av.

For eksempel er det helt vanlig menneskelig å oppleve angst, men noen har såpass mye at det kommer i veien for hverdagslivet. Da begynner vi å snakke om at diagnosene for angst er relevant.

Det samme er tilfellet med ADHD. De fleste kan streve med konsentrasjon og urolighet, i noe grad eller i perioder. Men om det alltid har vært sånn, du strever i mange ulike situasjoner, og det kommer i veien for at du klarer fungere normalt, da begynner vi å undersøke for diagnosen ADHD.

Alt det du og de rundt deg har svart på av spørsmål samles, og så ser psykologen på hvor sannsynlig det er at du har ADHD. Hvordan dette ser ut kommer litt an på hvilke spørreskjema og tester dere har tatt, det finnes flere ulike. Derfor er det nok en god ide at du snakker godt med psykologen din om dette, hvis du er mer nysgjerrig på den konkrete vektleggingen av spørsmål og så videre.

Det er også viktig å si at vansker med konsentrasjonen og urolighet eller hyperaktivitet kan komme av mange ulike ting. Det er ikke alltid ADHD.

De tingen som er vanskelig om du har ADHD (konsentrasjon, planlegging, det å sitte i ro over lengre perioder, og så videre), er noe av det som er mest krevende for hjernen å få til. Det er også en del av de tingene som ferdigutvikles sist i hjernen.

Det vil si at det alltid er utfordrende å utrede dette tidlig og hos barn. Det er også ekstra krevende om du har andre ting som også kan gi de samme symptomene. For eksempel om du har opplevd vanskelige ting i barndommen, om du har andre utfordringer med utviklingen din, eller om du er deprimert for eksempel.

Jeg tror ingen kommer til å synes du er rar som ønsker denne utredningen hvis du kjenner at du strever med en del ting, og har lyst til å finne mer ut av det. Det er ikke mer sannsynlig at de tenker det hvis utredningen viser at du mest sannsynlig ikke har ADHD.

Det viktigste for deg er nok at du får frem hva du strever med og hva du trenger hjelp med, ikke hvilken diagnose du får. Hvis det skulle være sånn at du ikke får ADHD diagnosen så kan det likevel hende dere får tydeligere frem hva du strever med. Derfra kan du forhåpentligvis få hjelp, støtte og trøst med det som er vanskelig, uansett hva det kalles.

Jeg legger også ved noen artikler og håper dette klargjorde noe for deg. Lykke til med videre utredning og oppfølging!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no