Morfar tar meg på rompa og det er ukomfortabelt, han stopper ikke.

Jente, 14

Hei, morfar driver å tar på rompa mi ganske ofte å det er veldig ukomfortabelt. Jeg har sagt det til han før men han bare fortsatte. Jeg vet ikke om han gjør det med vilje får å ta på meg liksom men ja. Han vil også alltid at jeg skal sitte på fanget å han har gjort dette siden vi var små, han ville også alltid hjelpe oss når vi skulle dusje. Å når vi skulle kle oss eller vaske oss. Å når vi skulle sove hos de å vi skulle legge oss så sa han alltid at vi burde kle av oss fordi vi kom til å bli varme selvom vinduet alltid sto åpent. Å når vi sitter i bilen så tar han alltid på lårene mine. Å når jeg tar vekk hånden hans så ignorerer han det å gjør det igjen, jeg er veldig glad i han men syns det er veldig ukomfortabelt. Hva skal jeg gjøre? Å er dette overgrep?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Jeg forstår godt at du syns det er ukomfortabelt når morfaren din vil ta deg på rompa. Du gjør helt rett i å si nei og fjerne hånda hans når han gjør slikt.

Det er ikke vanlig at en bestefar vil ta på rompa eller låret til barnebarnet sitt eller vil at ungdommen skal sitte på fanget hans. Dette høres ut som seksuell trakassering og det er ikke lov.

Seksuell trakassering er oppførsel som kan gjenkjennes ved at den spiller på kjønn, kropp og seksualitet, samtidig som det føltes ubehagelig, nedverdigende eller turende. Seksuell trakassering er ubehagelig for minst en av partene.

Du kan være glad i han selvom han gjør og sier slike ting. Det er noe med å skille på hvem personen er og hva den gjør. Uansett forsvarer det ikke det som skjer.

Hvis han prøver å ta deg på rompa eller låret igjen, kan du løfte hånden og si stopp. Deretter kan du si at det er greit med en klem (dersom du syns det er greit), men at han ikke har lov til å ta på rompa di eller andre steder på kroppen din. Kanskje vil han bli overrasket over at du sier ifra, men det gjør ingenting.

Du bør også snakke med noen voksne om dette. Snakk med foreldrene dine og fortell hva du opplever. Jeg er sikker på at de vil vite om dette. Er det vanskelig for deg, så kan du snakke med andre voksne. Du kan oppsøke helsestasjon for ungdom.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 26.6.2023