Jeg identifiserer meg ikke med alderen min

Jente, 20

Hei Jeg er 20 år men føler jeg over hodet ikke er det, jeg reagerer veldig på ting som jeg ikke burde og forstår ikke basic i hverdagen. Føler meg mer komfortabel rundt søsteren min på 12 og kusinene mine på 13 og 16, og mer lik de enn folk på min alder. Føler typ at jeg har mistet ungdomstiden min i korona tiden og bodde på institusjon på tvang alene til jeg var 18. Har alltid passet bedre med folk som er yngre og vært barnslig for alderen. Fikk uspesifisert spiseforstyrrelse når jeg var 16, og har ADHD og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Vet ikke om det kan ha noe med hvordan jeg føler men jeg sliter veldig med forandringer og reagerer med å grine så mye at jeg ikke klarer å puste skikkelig. Jeg går til dps men føler egentlig ikke at de finner ut av noe mer, men det må jo være det.

Hei kjære deg,

Det høres ut som du har mange utfordringer som du har hatt med deg en lang stund. Det påvirker oss og hvem vi er komfortable med å omgås. Jeg forstår at du er tryggere med de som er yngre enn deg enn med de som er på din egen alder.

Ut fra det du beskriver så tenker jeg at det har en sammenheng med at du har hatt det strevsomt og du har hatt mer enn nok med å holde deg fast i deg selv. Det kan hindre oss i å utvikle oss psykisk. Det er ikke unormalt og det trenger ikke bety at du ikke skal få det til.

Kanskje du skal akseptere at du er komfortabel med de som er yngre enn deg. Kanskje det er en del av deg som trenger å være der en stund fordi du kanskje ikke var det når du selv var 12-13 år?

Det er godt at du er i behandling og får støtte og det høres ut som dette kan være et tema for deg å snakke med psykologen din om også?

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 8.6.2025