Alle tror jeg får det bedre, men jeg føler ikke det selv

Jente, 18

Når jeg var 12/13/14 år falt jeg inn i en dyp depresjon for første gang. Etterhvert som jeg fikk hjelp av en psykolog ble ting litt bedre. Jeg sluttet der. Livet har gått litt opp og ned etter det, men det er vel normalt sikkert. Nå er jeg 18, følte jeg ble litt deprimert igjen når jeg ble 17. Jeg starter med selvskading da, men det kan nok ikke sammenlignes med når jeg var 13/14 selvom jeg da ikke holdt på med selvskading, men jeg holdte på å ta livet mitt. Jeg føler ikke helt folk forstår hvor ille jeg har det akkurat nå! Jeg har sykt mye uro og tenker på å ta livet mitt ganske ofte. Når jeg var yngre pleide jeg få sånne sinneutbrudd (medisin bivirkninger var en av årsakene) Det gjør jeg ikke så ofte nå. Nå er jeg ikke til bry for noen, men inni meg har jeg det helt jævlig! Alle tror at jeg begynner å bli så mye bedre, men jeg føler ikke det selv. Jeg for lite hjelp, føler jeg må skjære meg selv for at folk skal forstå. Jeg syns hjelpen jeg har fått er for dårlig. Spess BUP, hva gjør

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

Det høres ut som du har det vanskelig og har hatt det en stund. Depresjon og negative tankemønstre kan komme tilbake og bli trigget av ulike ting. Dette er ikke uvanlig når en er ung. Selvskading og selvmordstanker er et resultat av at en har mange vonde tanker og følelser over tid. Når en opplever dette er det viktig å søke hjelp. Jeg skjønner det er vanskelig når du ikke opplever å bli forstått eller at hjelpen er tilstrekkelig. Men tro meg det finnes muligheter til å gjøre noe med dette.

Om du ikke opplever å få den hjelpen du trenger anbefaler jeg at du snakker med din behandler om det. På denne måten kan dere sammen justere behandlingsplan eller muligheten til å bytte behandler. Husk at det er viktig at hjelpen du får er tilpasset deg. Det er ikke alltid de rundt ser hvor tøft det er og da er det viktig at din stemme blir hørt. Om du synes det er vanskelig å snakke kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen? Du beskriver veldig godt hvordan du har det her.

Har du noen voksne du stoler på? Ofte kan det hjelpe å snakke med noen som står en nær. Foreldre er ofte gode støttespillere. Kan du snakke med de om hvordan du har det? Når en snakker om hvordan en har det kan en få bedre oversikt selv. Det gir også mulighet til å få innspill og nye perspektiver. Dessuten trenger en ekstra støtte, omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, i samarbeid med ung.no

Besvart: 7.2.2022