Spørsmål og svar

Har slitt med selvmordstanker lenge. Kan dette kalles noe?

Annet, 17

Hei, jeg skriver fordi jeg føler meg veldig forvirret uten om at internett gir meg noe bra svar. Jeg er i en posisjon hvor jeg egentlig ikke kan søke hjelp for dette da, men. Jeg har hatt selvmordstanker regelmessig siden 13-års alderen og hver dag siden 14/15-års alderen, jeg ville ALDRI gjort noe med de, men de er bare der, i tillegg til en annen mental tilstand innen lydsensitivitet. Greia er at jeg klarer å fungere som normalt; jeg kan le, smile og være frustrert, men når jeg ikke er det føler jeg meg nummen. Jeg har ikke forelska meg i noen siden jeg var rundt 14 selv om det er folk jeg syns er kjekke/pene og emosjonelt tilfredsstillende å være med. Føler livet er ganske håpløst også (har lite venner). Jeg har planer om å bli noe, har tenkt til å leve livet, men jeg sitter alltid å tenker på om det vil være verdt det når jeg er 80. Finnes det noe navn på en slik kombinasjon av selvmordstanker, en sannsynlig depresjon, nummenhet, men samtidig føle seg vanlig med små glimt av glede?

Svar

Hei!

Det høres ut som du har hatt det vondt og vanskelig lenge. Jeg kan dessverre ikke vurdere akkurat hva dette er. Selvmordstanker er et resultat av at en har mange vanskelige tanker og følelser som en ikke vet hvordan en skal håndtere. For mange handler ikke dette om et ønske om dø, men at en ikke vet hvordan en skal komme ut av det negative mønsteret. Når en har det slik er det viktig å søke hjelp. Det kan være flere grunner til at en har det slik og i dag finnes det veldig god hjelp å få.

Når en har mange tunge tanker og følelser kan det gjøre at en utvikler strategier for å håndtere situasjoner som er vanskelig. Forelskelse og kjærlighet kan være slike situasjoner. En kan ubevisst jobbe så hardt for å opprettholde inntrykket at en har det bra at det å slippe personer inn er for stor risiko. Alle trenger personer som står en nært og som en føler seg elsket av. Derfor kan strategiene en har tillagt seg hindre en i å komme videre å oppnå det en egentlig ønsker.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du tar kontakt med fagpersoner. Internett kan være nyttig, men det er viktig du får en god vurdering av din situasjon. Både fastlege, helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få samtaler, ta blodprøver og lete litt i hvorfor det er slik for deg. de kan henvise videre til Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) dersom du trenger det.

Kan du snakke med foreldrene dine om hvordan du har det? Ved å snakke om hvordan en har det kan en få bedre oversikt selv. Det gir også mulighet til å få innspill og nye perspektiver. Dessuten trenger en ekstra støtte omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Husk at du skal ikke klare dette alene.

Mvh psykolog, i samarbeid med ung.no

Besvart: 23.12.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål