Jeg føler meg annerledes og alene.

Hei,

Så leit å høre at du ikke føler deg hjemme i Norge og at du føler deg alene. Når man føler det på denne måten så er det helt normalt å bli både lei seg og usikker på hva man skal gjøre.

Du er ikke alene om å føle deg annerledes. Mange ungdommer føler at de ikke passer inn og kjenner mye på ensomhet, dette gjelder både for ungdommer med familie fra Norge og fra andre land. Likevel så kan det noen ganger være litt ekstra utfordrende når man har familie fra et annet land fordi man har tilhørighet, vaner og tradisjoner som mange av de man omgås med til vanlig ikke kjenner til eller forstår. Det å leve med flere kulturer og ha tilknytning til flere land kan være veldig fint, men det kan også noen ganger være litt vanskelig.

Det er ikke lett å vite hva man kan gjøre for å få det bedre, men husk at det alltid finnes muligheter. Er du sikker på at det ikke er andre ungdommer på skolen din eller i ditt nærmiljø som har noen av de samme interessene som deg? I ungdomstiden kan mange være redde for å skille seg ut og det kan derfor føles som at «alle» ungdommer er veldig like, men dette stemmer nok ikke helt. Tenk over om det kan finnes møteplasser eller tilbud i nærheten av deg hvor du kan møte andre på din alder som kan ha noen av de samme interessene som deg. Eller kanskje du finner noe nytt som du kan prøve og kanskje få interesse for, og på den måten bli kjent med nye mennesker. Kjenner du til andre på skolen din eller i nærmiljøet som også har familie fra et annet land? Om du tar initiativ til å bli kjent med disse så kanskje du møter noen som føler det akkurat som deg og som det derfor kan være fint å snakke med om hvordan du har det.

Husk også på at man kan være venner og ha det gøy sammen selv om man er veldig forskjellige. Ikke vær redd for å gi personer som du tenker er veldig annerledes enn deg en sjanse. Kanskje noen overrasker deg? Som oftest så er det jo sånn at man må snakke sammen og bli litt kjent før man kan vite sikkert om noen forstår og aksepterer en.

Jeg tenker også at det kan være lurt at du snakker med en voksen du stoler på om dette. Når man føler at man har en livskrise så er det viktig at man snakker med noen. Rådgiver og helsesykepleier på skolen din kan gi deg både støtte og gode råd, du kan også kontakte helsestasjon for ungdom i din kommune. Ofte kan også foreldre våre eller andre familiemedlemmer være gode å snakke med.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre.

Hilsen Minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no