Faren min lar meg nesten aldri være med venner. Jente 15

Hei!

Det du forteller om høres ikke greit ut. Når man er 15 år så er man så stor at man bør få styre fritiden sin mye selv. Venner er viktig i denne alderen og du bør få være ute med venner når du har lyst, så lenge du har gjort det du skal av andre oppgaver, og kommer hjem til avtalt tid.

Det er mange foreldre som synes at det er vanskelig å vite hvilke regler som skal gjelde for ungdommen sin. Da ender det gjerne opp med at de blir for strenge. Det høres ut som det er noe sånt som har skjedd hos deg, med faren din.

I tillegg får jeg inntrykk av at han ikke vil kjøre deg til venner på grunn av at bensinprisene er høye? Hvis det er der problemet er så håper jeg det finnes alternativer for deg, som buss, sykkel eller lignende. Hvordan stiller faren din seg til det? Jeg skjønner om han ikke kan kjøre deg alltid men han bør absolutt la deg få dra ut med andre typer transportmidler.

Hvis du vil forsøke å prate med faren din for å finne andre løsninger enn at du skal bli kjørt med bil, så bør du snakke med han på et tidspunkt der dere er venner og har det rolig. Det er lettere å prate når dere ikke allerede er i en krangel om noe du skal få lov til eller ikke.

• I praten kan du forsøke å finne ut hvorfor faren din tenker som han gjør. Du bør spørre han åpent uten å kritisere. Spør hva som gjør at han tenker du ikke kan være mer ute med venner.
• Det kan også hjelpe å si at du forstår at faren din ønsker å passe på deg, og du forstår at det kan bli dyrt å kjøre deg rundt. Men at du kan klare deg mer selv enn han kanskje tror. Spør hva du kan gjøre for at han skal få tillit til at du kan reise ut alene, på andre måter enn med bil. Det er jo helt vanlig at 15-åringer klarer seg selv på f.eks kollektivtransport som buss/tog.
• Spør videre hva faren din tenker om det å være 15 år, hvordan var det for han da han var ungdom. Hvis han husker tilbake på sin egen ungdomstid kommer han nok på at også han likte å være med venner. Da kan det bli lettere for han å forstå hvordan du har det nå og han kan klare å endre litt på reglene.
• Du kan spørre om faren din er redd for at det skal skje deg noe når du er med vennene dine. Og hvis han er det, så spør hva som skal til for at han ikke skal være så redd. Kanskje kan dere avtale at du sender en sms/beskjed til han når du er fremme hos vennen din og at du holder litt kontakt med han underveis.
• Man må gjerne møtes på midten når regler skal endres. Kan dere derfor avtale en periode der dere blir enige om en innetid som både han og du kan leve med, og så tester dere en stund om det funker? Så kan dere se litt hvordan det fungerte og endre regler underveis.

Hvis det fortsatt ikke hjelper å snakke med faren din så finnes det steder du kan be om hjelp. For eksempel så kan du ringe og snakke med de på Røde kors telefonen. De jobber med blant annet negativ kontroll. Du kan lese om det og se om du kjenner igjen noe.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill du kan bruke. Det er bra at du sier ifra når du blir hindret i å leve et normalt ungdomsliv med venner på grunn av faren din. Jeg håper det kan bli bedre for deg snart. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no