Jeg får avslag på behandling og kjenner det som om alt er håpløst

Hei,

Så utrolig kjipt at du har opplevd så mye avslag og forvirring rundt om og hvordan du skal få hjelp. Det høres utrolig slitsomt ut, og kan nok oppleves som en ganske håpløs situasjon.

Så er det likevel viktig å huske på at selv om det kan kjennes håpløst ut, så er det ikke det.

Og det er absolutt ikke sånn at selvmord er den eneste eller den beste løsningen. Da vil du helt garantert ikke få det bedre, siden det ikke er mulig å løse eller jobbe med noe som helst.

Kanskje det finnes muligheter for å henvise til privatpraktiserende psykolog, eller at det finnes andre tilbud i kommune eller bydel som kan være aktuelt? Kanskje er det mulig å få hjelp via pasient- og brukerombudet med klager eller liknende?

Det kan også være fint å gå gjennom avslagene grundig, hva er årsaken til at du gis avslag, og hva er klagemulighetene dine der? Det kan være noe å gå gjennom pasient- og brukerombudet med.

Hvis du har en diagnose på OCD som det vurderes av DPS at du fremdeles trenger hjelp med, vil du mest sannsynlig ha rettigheter på det. Det kan du undersøke nærmere.

Du kan også få hjelp med det som er vanskelig av gode folk rundt deg som ikke er profesjonelle, om du har venner og familie du stoler på og som behandler deg bra.

I tillegg kan du runge hjelpetelefoner og snakke med helsepersonell på Helsestasjon for ungdom.

Det kan godt hende at du har rett og behov for et profesjonelt miljø, men det er også viktig å huske på på hvilke måter du kan hjelpe deg selv, og få hjelp av andre enn DPS for eksempel.

Noen ganger kan vi bli opphengt i måten vi skal få hjelp på, og så føle det blir håpløst eller umulig om det ikke blir helt som vi har tenkt.

Hvordan ser livet ditt ut nå, på hvilke måter har det blitt bedre etter OCD behandling på DPS, og er det noen verktøy du har med deg fra det som du kan hjelpe deg selv med?

Er selvmordstankene og annet strev like ille som alltid, eller er det noen gode ting du kan gjøre for deg selv som hjelper deg?

Har du laget en kriseplan for hva du kan og burde gjøre om du får det vanskelig, eller kan du sette deg ned og lage det?

Ikke glem at du også kan jobbe i hverdagen din for å få det bedre og ha det bra, kanskje bruke det du har lært, eller se om det er noe annet du kan lirke på for å lette tankene litt?

Hvis du ikke har noen å snakke med, så kan det å skrive også fungere litt på samme måte, og hjelpe deg.

Det er litt som å ha en samtale med seg selv, hvor du kan sortere og få klarere fram hva du tenker og føler.

Jeg skjønner at det kan høres ut som en fattig trøst, og at du kan være lei av å kjempe alene eller kjenne det som du er helt ensom med strevet ditt.

Men det finnes god hjelp for deg, og kanskje også fra helt vanlige folk, inkludert deg selv.

Ikke gi opp. Livet endrer seg heldigvis hele tiden, og det kan løse seg med behandlingstilbud også. Jeg ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no