Det er rotete hjemme hos mamma, det plager meg. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 14

Hei, jeg visste ikke hvilket tema jeg skulle ta så jeg tok denne. Uansett hei! Jeg ville si at hjemme hos meg (hos mamma, jeg har skillte foreldre) hos mamma er det så rotete av ting liskom det er ikke skittent og søppen men det er ting overallt og jeg mener OVERALT det er ikke plass å sitte i sofan nesten, bare mitt rom er ryddig. Jeg og lillebrorer min har mast så lenge om at hun må kaste ting og hun sier at hun skal men hun bare kjøper mer og mer brukt og hun vil ikke kaste siden hun seier det har verdi og må selges men vil ikke selge heller siden hun blir knytett til allt og tror hun kommer til å trenge det en gang, det plager meg mye og jeg gråter bare jeg kommer inn til henne (bor 50/50) mamma å pappa, jeg kan ikke ha besøk til henne av venner og det plager meg og det er en konstant uro og klump i magen min pga dette, hun vil ikke ha hjelp av noen så jeg føler at det ikke er noe jeg kan gjøre, har du noen tips? Værsåsnill jeg trenger hjelp

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt at du blir påvirket av å bo i et så rotete hus som det mamma sitt har blitt nå. Hvis det er sånn at du ikke har plass til å sitte i sofaen en gang så høres det ikke særlig hyggelig ut. Det er synd at det har blitt så ille at du ikke ønsker å ha venner på besøk, for det er jo viktig for trivselen din å kunne ha.

Det første jeg vil si til deg er at det er moren din som har ansvaret for at det er ryddig nok i huset deres til at alle kan leve trygt og rolig med det. Du kan hjelpe til med rydding, men du har ikke ansvaret.

Det kan høres ut som om det er et stort prosjekt at dere må selge unna masse ting før det kan bli mer ryddig. Kanskje moren din strever med å sette i gang med ting, eller strukturere seg? Kanskje blir hun lett overveldet og gir opp?

Da kan det være lurt å lage planer som er litt mindre. En gang moren din virker å være i greit humør så syns jeg du skal si til henne at du har kommet til et punkt der du ikke lenger liker deg i huset og at du har klump i magen og gråter hver gang du kommer til henne. Det bør få henne til å innse alvoret. Kanskje svarer hun noe sånt som at "det er ikke så ille da, nå overdriver du". Da kan du si at jo, for deg er det vondt og du blir mer påvirka enn hun kanskje skjønner. Si at du vil hjelpe henne. Si at dere kan ta litt og litt av gangen.

Hvis mamma sorterer ting hun kan selge og ting hun kan kaste så kan du kanskje hjelpe henne med å gjøre salget på nett (f.eks finn.no)? Foreslå at dere tar litt og litt om gangen, tror du det kunne løst noe? F.eks stua først. Dere kunne skrevet en liste over det som skal gjøres. Og så sette opp en dato for når det skal være gjort.

På listen kan det stå: 1. Sortere ting som skal kastes. 2. Sortere ting som skal selges/gis bort. 3. Rydde ting i esker. 4. Vaske og støvsuge. Og så kan dere sette forskjellige datoer og hvem som skal gjøre hva, bak hvert punkt. De tingene jeg foreslår er kanskje ikke det som passer på listen du og moren din kan lage, men da setter dere heller inn andre ting.

Jeg vet ikke hvor gammel lillebroren din er men jeg håper han er stor nok til å bli med på ryddelaget. Kan du, mamma og han sammen sette opp denne ryddelisten?

Blir det ikke bedre så husk at du kan bo mer hos pappa. Snakk gjerne med han om saken dersom du tenker det kan fungere bedre for en periode nå. Jeg tenker det er viktig at han vet hvordan huset til mamma faktisk er. Jeg syns du skal be han bli med inn og se neste gang du skal dit. Han har ansvar for deg og hvis han ser at det er for ille så har han plikt til å ta grep og gjøre noe for at dere skal få det bedre.

Barneloven sier at du er gammel nok til å få være med å bestemme en ny bo-avtale. Lillebroren din kan også være med å si hva han vil hvis han er over 7 år. Da skal foreldrene deres ta med hans mening før de bestemmer på vegne av han og.

Så får dere heller være sammen med moren deres på andre måter, utenom huset, frem til hun har klart å rydde bedre.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg. Og en som handler om hva det er vanlig å ha ansvar for. Les dem hvis du vil.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 14.11.2024