Hvordan beholde et godt forhold til lillebroren min når han blir tenåring?

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du gjør en viktig innsats som storesøster for å knytte bånd med lillebroren din. Det er utrolig fint gjort av deg. Selv om han ikke viser deg like tydelig som før at han ser opp til deg, så er jeg ganske sikker på at han innerst inne er veldig glad for at du bryr deg om han, og at han liker deg og er trygg på at du er en han kan komme til. Jeg tror at din holdning til han er med på å styrke søskenforholdet deres, selv om det naturlig nok går i bølger hvor mye dere er sammen og hvor mye dere prater.

Du har nok veldig rett i dine refleksjoner rundt de endringene som typisk skjer i tenårene. Tenåringer trekker seg gjerne vekk fra familien sin i denne perioden, og de orienterer seg mer ut mot venner og livet utenfor huset. Sånn skal det være, de er en del av det å løsrive seg og klare seg mer alene. Men det betyr ikke at de ikke trenger det trygge og stabile hjemme fortsatt. De får nok bare ikke like godt til å gi uttrykk for at de setter pris på det, sånn som de kanskje klarte da de var yngre (og som de vil klare igjen når de blir eldre).

Så mitt beste tips til deg er egentlig å være ganske tålmodig med broren din. Du kan fortsette å vise nysgjerrighet og interesse for han. Du kan spørre hvordan han har det og om hva han tenker om ting. Du kan ta initiativ til å diskutere temaer du vet han er interessert i uten å komme med dine meninger eller råd, men bare være nysgjerrig. Da viser du at du liker han og er interessert. Men så må du tåle at du ikke alltid vil få det samme tilbake. Stol på at han kommer til deg når han ønsker å snakke og ikke krev så mye interesse tilbake i denne perioden. For det er som at puberteten midlertidig setter "hjernen ut av drift" sånn at man blir dårligere på å sette seg inn i hva andre trenger og vil, eller hvordan noe kan oppleves for andre mennesker. Man blir rett og slett ganske selvsentrert i puberteten. Det er en del av løsrivelsesprosessen.

Og så tenker jeg at det er ikke alltid man må prate for å være close. Tenåringer (og kanskje gutter spesielt) kan synes at det er veldig slitsomt å prate imens man ser på hverandre. Så tenk heller etter om det er en aktivitet dere to kan gjøre sammen som dere begge liker. Gjerne utenfor huset? Det kan knytte bånd og man får felles erfaringer som man senere kan snakke om.

Til slutt vil jeg si til deg at jeg håper du fortsetter å være en så fin storesøster som du er - en som tar initiativ til å ha kontakt og som viser lillebroren din at du bryr deg og at du er en han kan snakke med. Da er du en god rollemodell! Jeg tenker at du også gir han viktig læring. Da ser han hvordan man kan være mot hverandre og at familien er en viktig støttespiller uansett hva som skjer der ute i verden. De fleste søskenforhold blir gode når man har blitt mer voksen og kommet seg igjennom de verste ungdomsåra. Jeg håper og tror at du vil få et like nært forhold til broren din igjen, etter hvert som han blir eldre og mer voksen.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om utfordringer og gleder med det å ha søsken. Les dem, så får du flere innspill. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no