Har løyet om bedring for å ikke miste behandlingen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no og så bra du har blitt bedre av den angsten du slet med for 3 år siden!

Du sliter i dag fortsatt med litt angst. Du er redd for at du skal bli drept. Men du har ikke fortalt om bedringen din til din behandler i frykt for at tilbudet vil bli avsluttet. Det er ikke bra å lyve til andre, men jeg kan trygge deg på at det er mange som har gjort akkurat det samme som deg av akkurat samme årsak. Du er redd for at du ikke skal få mer behandling dersom du er ærlig om bedringen.

Hovedproblemet med det at du ikke har vært ærlig om bedringen er at du på grunn av det ikke har fått snakke om det du fortsatt sliter med. Du har ikke fått behandling for det du sliter med og derfor ikke blitt bedre av dette. For at din behandler skal kunne hjelpe deg slik at du ikke lengre har en dødsangst må jo din behandler vite at det er det du sliter med.

Mitt beste råd itl deg er at du forteller din behandler om det du har løyet om og om det du faktisk sliter med i dag. Et tips til deg er at din viser din behandler et skjermbilde av det du har skrevet her til oss i ung.no. Din behandler vil ikke bli sint på deg eller avsluttet tilbudet ditt, men han/hun vil da kunne hjelpe deg med det du sliter med av dødsangst.

Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet. Snakk derfor med din behandler og vis din behandler det du har skrevet her til oss i ung.no

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Vær ærlig med din behandler. Da vil du få den hjelpen du trenger slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no