Sliter med noe som kan minne om en dødsangst.
Jente, 17
Hei, jeg er kjemperedd for å dø. Tenker mest på det om kvelden. Er redd for å dø for da finnes jeg ikke lenger men er også redd for å bli kidnappa og drept, knivstukket, påkjørt, dytta foran ett tog, kreft fordi jeg snuser, 3 verdenskrig og mer. Det er de vanligste tingene jeg tenker på. På en måte så vet jeg jo att det sikkert ikke skjer men på en annen måte tenk på alle de menneskene som det har skjedd med, helt normale mennesker som har blitt påkjørt eller de unge jentene som ble kidnappa, voldtatt og drept på 80-tallet. Hvorfor skulle ikke det skjedd med meg? Bør nok sikkert snakke med noen om det, har snakket om det til venner men er ikke det samme som å snakke med noen som er voksne men søsteren min har store psykiske problemer og føler jeg da havner i samme «bås» som hun. Dette plager meg ikke ellers på dagen og foreldrene mine er veldig åpne så jeg vet jeg kan fortelle alt til de men bare velger å ikke gjøre det av en eller annen grunn
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Jeg er enig med deg at det virker som du sliter med en del angst. Du er selv inne her på at du er redd for døden. Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.
Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.
Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.
Det å få snakket om dette problemet med en noen voksne/noen fra helsevesenet, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.
Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.
Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.
Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Det kan heller ikke fremtiden. Vi vet ikke hva som kan skje i framtiden. Derfor er det ikke noe vits i å bekymre seg for den. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden eller framtiden. Den kommer en gang uansett.
Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som verst tenkelig kan skje i framtiden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!
Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg, fastlegen din og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå at du sliter med en del angst og da vil de hjelpe deg slik at du får mindre angst og får det bedre med deg selv.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper/linker som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 18.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål








