Er jeg utsatt for omsorgssvikt? Foreldre er så opptatt, passer ikke på meg

Hei!

Jeg kan godt forstå at det ikke er noe greit å være deg i familien din. Du mangler omsorg fra foreldrene dine og du blir pusha av brødrene dine på en måte som ikke har vært god for deg. Jeg kan tenke meg at du har følt deg ganske så alene i familien din når det har blitt som dette.

Du skriver at du tror familien din har drevet med omsorgssvikt. Jeg vil derfor gjerne skrive litt til deg om hva vi her på ung tenker at omsorgssvikt er, og så kan du se om du kjenner igjen noe:

Omsorgssvikt kan skje på mange ulike måter. Som hovedregel sier vi at det handler om at barnet/ungdommen ikke får dekket fysiske, psykiske eller følelsesmessige behov, og ikke får den omsorgen og beskyttelsen det trenger hjemme.

Hvis jeg leser deg rett så har du fått de fysiske tingene du trenger av foreldrene dine. Som f.eks mat, husly og klær. Men kanskje er det interessen for deg, og den følelsesmessige biten som har manglet? Og oppfølgingen av deg? F.eks at de hjelper med lekser, kjører/henter deg, spør hvordan det går med deg, trøster og støtter deg hvis du er deprimert. Dette er en minst like viktig del av omsorgen! Følelsen av å være verdifull, at noen bryr seg og er interessert. Å ha noen nære som følger med på hva en gjør og merker om en trenger støtte. Dette er også foreldreoppgaver og går inn i det å gi god omsorg. Er det slike ting du savner? Jeg kan jo tenke meg det dersom foreldrene dine har jobbet så mye at de ikke har hatt, eller har tid til å følge med på deg.

Behovet for oppfølging fra foreldre endrer seg med alder. Da du var yngre trengte du tettere oppfølging på dine følelsesmessige behov enn du sikkert gjør nå. Så hvis du har hatt det sånn i mange år, har du ennå større grunn til å reagere nå. Og jeg tenker det er fint at du reagerer!

Du spør hva du skal gjøre. Hvis du vil finne mer ut av situasjonen hjemme og om dette er omsorgssvikt, så syns jeg rett og slett at du skal ringe til barnevernet. I linken her kan du lese mer om hvordan du går frem.

Barnevern er den rette instansen å koble på dersom det er mistanke om omsorgssvikt. Du kan godt ringe anonymt, om det er det beste for deg. Du kan forklare mer detaljert om situasjonen din hjemme. Både sånn den har vært og sånn den er nå. Spør den du snakker med der hva han/hun tenker når de hører din fortelling, og så kan dere sammen finne ut av hva du kan trenge av hjelp. Det betyr ikke at barnevernet vil ta deg ut av hjemmet nødvendigvis, men kanskje kan de tilby foreldrene dine veiledning så de skjønner litt mer av hva du trenger og dermed kan gi deg det. Kanskje kan de også snakke med dere om hvordan ting har vært. Det kan tenkes at dere trenger å "reparere" noe av det du har opplevd hjemme som har vært vanskelig.

Og hvis det er snakk om å flytte vekk fra dem for at du skal få tatt bedre vare på deg selv, så kan de hjelpe med det og.

Hvis du syns det blir for voldsomt å starte med å ringe barnevernet, så gå til en annen voksen først, som også jobber med ungdommer og familieproblemer. F.eks helsesykepleier på skolen din. Du kan si at du lurer på om det har vært omsorgssvikt hjemme, og be om hjelp til å vurdere litt. Sammen kan dere evt ringe barnevernet og høre.

Videre, vil jeg oppfordre deg til å tenke etter om du har andre personer i livet ditt som du føler er der for deg og som kan gi støtte. Et annet familiemedlem, foreldrene til venner, en trener/lærer, eller andre. Snu deg mer mot de menneskene du har som gir deg følelsen av å være bra og verdifull. Det er helt fint og lov å be om hjelp fra andre når man ikke kan få det hjemme sånn som man ønsker.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler til deg under svaret mitt. Leser du dem får du flere tips til hva du kan gjøre nå. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no