Sliter med selvskading og har det vanskelig hjemme

Hei!

Så fint at du tar kontakt for å få hjelp!

Selvskading er et uttrykk for at du har det skikkelig vanskelig. Kanskje startet selvskadingen din fordi du opplevde at det lindret ubehagelige tanker eller opplevelser. Når du opplevde at selvskading ga deg lindring, at det hjalp deg med "forsvinne" fra det vonde, ga det deg et verktøy mot det vonde og fikk deg til å fortsette med det. Selvskading kan utvikle seg og du kan bli avhengig av det. Men selvskading er ikke til hjelp på sikt.

Angst er en vanskelig følelse. Det å skulle klare å slutte med selvskading og sterk angst på egenhånd kan være vanskelig og det kan være godt for deg å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg med dette. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din eller nærmeste helsestasjon for ungdom. Fastlegen din og helsesykepleier på helsestasjonen er vant til å snakke med unge om selvskading og angst og vil hjelpe deg med veien videre. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen, dersom du ikke har gjort det tidligere.

Du forteller også at du blir utsatt for mobbing. Det å bli utsatt for mobbing er vondt og vanskelig. Når mobbingen skjer på skolen, har skolen et ansvar for å få slutt på mobbingen. Det er veldig trist å lese at du har prøvd å få hjelp både på skolen og hjemme, men at ingen gjør noe med det. Dersom du ikke har snakket med kontaktlæreren din eller helsesykepleier, vil jeg råde deg til å gjøre dette. Dersom du opplever at de ikke gjør noe, kan du ta kontakt med rådgiver, rektor eller noen andre i skoleledelsen som du er trygg på. Det kan også være fint å snakke med en god venn om hvordan du har det hjemme og på skolen.

Barn skal ikke oppleve å bli slått eller å bli snakket til på den måten som du beskriver. Foreldre skal beskytte barna fra dette slik at hjemmet blir et sted der man kan slappe av og være trygg. Når foreldre ikke klarer dette blir det viktig å be om hjelp. Det går an å kontakte barneverntjenesten selv. Du kan finne kontaktinformasjon på din kommune sin nettside. Jeg vil anbefale deg å få hjelp til å ta kontakt av av en voksen som du stoler på til å snakke med barneverntjenesten

Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge (116 111), hvor du kan fortelle litt mer, og få ennå mer konkrete råd på hva du kan gjøre dersom du opplevde at dette ikke var nok hjelp. Der har du mulighet til å være anonym, og vi har også chatte tjeneste om du kjenner at det er bedre.

Alarmtelefonen for barn og unge (116111) i samråd med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet