Da jeg var innlagt fikk jeg god kjemi med en ansatt, lure på grensene

Gutt, 20

Da jeg var innlagt i 4 mnd, var det en ansatt jeg fikk veldig god kjemi med. Jeg jeg var redd for at hun ikke likte meg, da svarte hun «jeg liker deg, du skulle bare visst». Når vi snakket sammen kunne hun holde henda rundt kinnene mine, hun holdt hånda mi to ganger, hun ga meg lange klemmer. Hun sa at fikk dårlig samvittighet da hun skulle på ferie, fordi hun ville være med meg. Når jeg satt rundt et bord og spilte kort med andre pasienter, pleide hun å stå ved siden av meg eller sette seg ved siden av meg. Da pleide hun å stryke foten sin til og fra på beina mine. Når vi snakket sammen pleide hun å kaste litt på håret, og hun kunne børste av meg støv på skuldrene mine. Hun ble rørt og begynte å gråte da jeg spilte gitar for henne. Jeg sa jeg hadde blitt veldig glad i henne, og hun sa det samme tilbake. Da jeg ble utskrevet ga vi hverandre en lang klem, helt tett inntil hverandre, flere ganger. Og så bare så vi hverandre inn i øynene. Jeg tenker fortsatt på henne. Men var dette greit?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra at du skriver inn til oss når du tenker mye på dette og kanskje ikke helt vet hva du skal tenke og føle om det.

Ut i fra det du beskriver her så høres det ut som noen grenser kan ha blitt tråkket over. Det er helt vanlig at personer i hjelpeapparatet kan bli viktige for deg, og det er generelt viktig og fint at helsepersonell bryr seg om pasientene sine og de de jobber for.

Likevel er det veldig viktig å holde på grensene mellom personlig og privat, og at det ikke blir for intimt. Spesielt er det viktig for helsepersonell som jobber med deg når du har det veldig vanskelig og er i en sårbar posisjon.

Er det sånn at du har en behandler nå på DPS eller liknende som du stoler på og kan snakke om dette med tror du? I så fall vil jeg råde deg til det. Da kan dere sammen gå gjennom hva som skjedde og hvordan du opplevde det, og så kan du få hjelp til hva du eventuelt skal gjøre videre.

Kanskje er det for eksempel viktig at du ikke treffer samme ansatt igjen om du skulle bli innlagt på nytt, eller at dere tar det videre om dere tenker det er relevant. Selv om du tenker at du ikke vil gjøre noe spesielt videre så kan det være fint for deg å snakke om hvordan du opplevde det og hvilke følelser du har knyttet til det.

Generelt sett er det ikke lov med forhold mellom helsepersonell og pasienter, og det er nettopp fordi maktbalansen er veldig skjev der du er i en mye mer sårbar posisjon enn de som for eksempel jobber på avdeling. Det kan være vanskelig å tolke ting korrekt, og det kan være letter å bli utnyttet.

Så kan det likevel oppstå tiltrekninger og forelskelse, og da er det viktig å håndtere det korrekt.

Noen ganger betyr det å holde avstand og ikke gå videre på noe, andre ganger er det kanskje snakk om å melde fra om noe som har skjedd. Hvordan dette er for deg og din situasjon er det antakelig smart at du snakker med noen du stoler på om, så dere kan finne ut av det sammen.

Uansett høres det ut som du trenger å snakke med noen om det som har skjedd, slik at du ikke går alene og grubler mye på dette. Det kan også være fint å gå gjennom hva som skjedde med noen hvis du kanskje er usikker på hvordan du skal tolke alt sammen.

Jeg legger ved noen artikler i tillegg, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 15.9.2023