Spørsmål og svar

Jeg trenger en klem, men jeg vil ikke ha en klem fra noen andre.

Jente, 18

Jeg vokse opp i et hjem uten særlig mye kjærlighet. Foreldrene mine var ikke direkte dårlige foreldre, de ga meg mat og et hus og bo i, men mer enn det brydde de seg ikke. Aldri «jeg er stolt av deg» en klem eller noe i den duren. Store deler av livet mitt brydde jeg meg ikke, gikk aldri inn på meg og etter som årene gikk begynte jeg også å hate kroppskontakt. Spesielt klemmer. Med et unntak, og det er kjæresten. Da vi først møttes var jeg distant, men han klarte å komme innpå meg. Han var den første som fikk en ordentlig klem på lenge. Han har liksom blitt et plaster på såret for meg, og jeg kunne ligget i armene hans i årevis. Men nå er vi begge voksene mennesker, og da blir ting som de blir. Med utdannelsen han tar, er det noen ganger måneder mellom vi ser hverandre, og for meg er det utrolig vanskelig. Ja, kan være med venner, drive med hobbyer å finne distraksjoner, men ingenting er det samme, for jeg trenger liksom en klem, men jeg vil ikke ha en klem fra noen andre.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om et så viktig tema.

Så fint at kjæresten din har klart å rive ned noen murer inni deg og det høres ut som den nærheten du får av han, fylte et umøtt behov i deg.

Slik jeg leser innlegget ditt, så tenker jeg at "sårbarhet" ikke har vært en positiv verdi i hjemmet ditt?

Det å uttrykke følelser og formidle behov er ikke noe du har med deg fra hjemmet ditt. Kanskje dette er noe du kan øve på og innføre i voksenlivet ditt nå?

Sårbarhet er ikke en svakhet. Det krever mot og styrke. Å vise seg sårbar er å ta en stor følelsesmessig risiko og kan føre til avvisning. Men om du vil vinne kjærlighet og nærhet til andre, må du satse! Skal du vinne og bevare kjærlighet, må du tørre å vise deg sårbar. Gi uttrykk for følelser og behov (selv om du skammer deg over dem).

Hvis du ser på deg selv som elsk-verdig på tross av dine svakheter, er det også lettere for andre å elske/like deg, og ta imot den andres kjærlighet.

Det er grunnleggende viktig å kjenne seg elskverdig på tross av mangler og dårligere sider. Det handler om å akseptere seg som verdifull. Dette kan oppleves vanskelig å få til.

Kanskje du bare må ta noen sjanser, gi av deg selv, gå utenfor komfortsonen din - gi noen en klem - igjen og igjen!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.8.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål