Spørsmål og svar

Jeg liker ikke fysisk touch, har det noe med hvordan jeg har det hjemme?

Jente, 13

Jeg lurer på 2 ting. At jeg ikke liker så godt psykisk touch har det noe med hvordan jeg har det hjemme? Jeg liker det egentlig men sånn jeg syns det er rart å klemme folk. Det har vel ikke noe med hvordan jeg har det hjemme? Fordi jeg har fått masse kjærlighet. Nummer 2. og jeg syns det er rart å snakke om følelser med min egen familie..?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Svar på spørsmål 1:

Det kan ha med hjemmeforhold å gjøre, men det må ikke være sånn. Mange faktorer påvirker hvordan vi forholder oss til nærhet og fysisk kontakt, blant annet:

Personlighet (noen mennesker er bare mindre komfortable med fysisk kontakt eller emosjonell nærhet – det handler om hvordan man er skrudd sammen.)

Grensesetting (Noen opplever at de trenger mer kontroll over egen kropp og egne grenser, da kan klemmer eller følelsesmessig "nærhet" føles litt invaderende, selv om det ikke er ment sånn.

Nevrotype: Noen med for eksempel trekk innenfor autismespekteret eller sosial angst kan synes fysisk kontakt er ubehagelig eller stressende.

Tidligere erfaringer: Selv om man har fått kjærlighet, kan man ha hatt erfaringer (i eller utenfor hjemmet) som gjør at man blir mer forsiktig med nærhet.

Kultur eller familievaner: Kanskje familien din viser kjærlighet på andre måter enn fysisk nærhet, da kan klemmer føles "uvanlig", selv om det ikke er negativt.

Så nei, det trenger absolutt ikke bety at noe er galt hjemme. Mange som har vokst opp i kjærlige hjem kan likevel føle seg rare når det kommer til klemmer eller følelsesmessig kontakt.

Svar på spørsmål 2:

Nei, det er helt normalt. Faktisk syns veldig mange det er vanskelig å snakke om følelser med familien – selv om de er glade i hverandre.

Noen vanlige grunner:

Familiekultur: Noen familier snakker lite om følelser. Det er ikke fordi de ikke bryr seg – det er bare ikke en del av deres måte å være på.

Roller i familien: Når man vokser opp, får man en viss "rolle" – kanskje du alltid har vært den rolige eller sterke, og da kan det føles unaturlig å plutselig snakke om vanskelige ting.

Sårbarhet: Det kan være lettere å åpne seg for venner eller fremmede enn for de man er nærmest, fordi det føles mer sårbart å vise seg som "svak" for familien.

Frykt for reaksjoner: Man kan være redd for å såre noen, skape bekymring, eller bli misforstått.

Håper svaret mitt er til hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 8.9.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål