Sliter om natten. Er våken og anspent.
Annet, 16
Ofte sitter jeg oppe om natta med sommer fugler i magen, jeg er veldig anspent og må gjøre noe med hendene og føler jeg kunne tissa på meg (noe jeg så klart ikke ville gjort) og om jeg er i call med noen angrer jeg så fort jeg har sagt noe og må bite meg i fingeren for å ikke lage lyd eller slå knokene sammen for å roe ned. For litt siden mista jeg syner for et parr sekunder og fikk ikke puste, det ble bedre igjen etter jeg tok av headsettet og prøvde å følge en rytme når jeg pusta. Kan dette være angst og at jeg burde snakke med noen om det? Jeg vil også gi en klage på at jeg sendte inn et spørsmål hvor jeg trykker "annet" som kjønn og ble uttalt som jente i responsen når kjønn ikke ble nevnt eller var en del av hva jeg skrev. Jeg er nonbinary og syntes det var ganske ukomfortabelt at dere da gjettet på det jeg har mellom beina. Bare slik at dere passer på å ikke gjøre det igjen eller med andre som kan få ganske ille dysphoria av det.
Svar
Hei
Ja det kan være angst du sliter med. Du er anspent og stresset, og du klarer ikke å sove. Jeg vet lite om deg og det du sliter med men jeg anbefaler deg å snakke med noen heller enn at du får alene med det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.
Jeg skal fortelle deg litt om angst og komme med noen råd til deg. Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.
Angst er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.
La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.
Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.
Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 7.8.2021
Oppdatert: 7.8.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål





