Hva kan jeg gjøre for å komme ut av spiseforstyrrelsen?

Jente, 16

Hei! Jeg har vært veldig syk på grunn av anoreksi, og siden august har jeg vært mye inn og ut av sykehuset. I desember ble jeg innlagt på intensiv avdeling, og overført til psykiatrisk i januar. En av foreldrene mine blir tvunget til å være med meg hele tiden, og dette har gått veldig ut over familien. Foreldrene mine har kranglet i flere år, men det har bare blitt verre etter innleggelsene mine. Broren min er alvorlig deprimert og trenger støtte fra foreldre, men han får ikke ha begge samtidig på grunn av sykehus. Prøver å lage avtaler med personale for å sende foreldrene hjem en stund, men de hører ikke på meg. Alle i familien har fått det vanskelig, og jeg tør ikke dele hvordan jeg har det siden jeg vil ikke gjøre det enda verre. Bruker all energi på å være positiv og late som alt er bra, men har det verre enn noen gang og vil bare dø. De hadde fått det bedre da. Dette fører til uønskede raseriutbrudd, og jeg vet ikke hvordan jeg kan stoppe det. Hva kan jeg gjøre? Takk for svar!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg kan godt forstå at dette er strevsomt for deg.

Anoreksi er en sykdom som gjør det strevsomt for hele familien.

Når du har anoreksi er kroppen din, hjernen, tanker og følelser svært preget av sult. Det gjør at kroppen din sender deg feil signaler og du vil på den måten bli styrt av spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen gjør at du tar masse dårlige valg for deg selv.

Dette er nok grunnen til at du er lagt inn på sykehus og at foreldrene dine må være med deg. Foreldrene dine er dine viktigste hjelpere. Selv om du, søsken og foreldre blir fryktelig slitne av det.

Anoreksi/sult gjør at du blir mer sliten, fortere lei deg og sint, slik at du sier og gjør ting du kanskje ellers ikke ville gjort. Mange av dine raserianfall kommer antagelig av dette.

Det er naturlig at du vil føle skyld overfor foreldrene dine og søsken. Men dette er ikke din skyld. Dette er sykdommen din. Du trenger foreldrene dine.

Du er viktig og umistelig for foreldrene dine.

Du trenger ikke late som du har det bra. Kanskje er det bare med på å opprettholde sykdommen din.

Bruk ordene dine, språket ditt og fortell hvordan du har det.

Dersom det er vanskeligheter i familien din som behandlere bør vite om, må du fortelle det, slik at du kan få hjelp.

Våg å stole på de som skal hjelpe deg. Selv om spiseforstyrrelsen din sier noe annet. Det er jobben du må gjøre, for å komme deg ut av spiseforstyrrelsen.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 3.4.2023