Spørsmål og svar

Lurer på hvordan traumebehandling foregår.

Gutt, 20

Hei jeg har opplevd ett grovt seksuelt overgrep når jeg var 17 år og skal starte med traume behandling så lurer jeg på hvordan traumebehandling fungere og hvordan selve prossessen er ??

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no og så bra du skal begynne i terapi for det du har slitt med etter det overgrepet du ble utsatt for! Jeg er sikker på at du vil få masse god hjelp av din behandler og at dere samme vil jobbe slik at du på sikt får det mye bedre med deg selv.

Jeg skal fortelle deg kort om traumebehandling. Det kan være forvirrende å lese om flere ulike traumefokuserte behandlingsmetoder som alle har forskningsevidens, men som benytter seg av ulike teknikker. I realiteten er det svært mye som er felles for all god PTSD-behandling. Stort sett alle evidensstøttede traumebehandlingsmetoder følger disse prinsippene i behandlingen av PTSD:

  • God utredning: Behandlingen bør bygge på en god utredning der traumatiske hendelser og symptomer blir kartlagt.
  • God relasjon og arbeidsallianse: Behandler og pasient må sammen skape en trygg relasjon som gjør det mulig å snakke om skremmende, skambelagte og overveldende temaer.
  • Psykoedukasjon, rasjonale og behandlingsplan: Behandler bør gi god informasjon om hva PTSD er og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe. Det bør lages en behandlingsplan med tydelige mål og tiltak for behandlingen. Behandlingsplanen følges opp og evalueres underveis i behandlingen.
  • Regulering: I løpet av behandlingen vil pasienten oppleve sterke affekter, og behandler må hjelpe med regulering slik at dette ikke blir for overveldende. Med andre ord må behandler hjelpe pasienten til å forbli innenfor toleransevinduet.
  • Eksponering: Det arbeides direkte med traumeminnene gjennom gjenfortelling og innlevelse.
  • Kognitive prosesser og restrukturering: Det arbeides med hvordan man tenker om seg selv, andre personer og traumehendelsen(e). De kognitive tilnærmingene vektlegger dette i stor grad, mens andre tilnærminger konseptualiserer dette som en del av integrasjonen i traumeminnet etter eksponering.
  • Emosjoner: Det fokuseres på pasientens fryktnettverk eller følelser som skam, skyld, tristhet og sorg.
  • Hukommelsesprosesser: Ulike terapimodeller bruker gjerne ulike begreper, men uavhengig av begrepsbruk er reorganiseringen av hukommelsesfunksjoner og det å skape et sammenhengende traumenarrativ et sentralt mål i alle terapiformer.

De siste 15 årene har det vært konsensus i traumefeltet om å behandle komplekse traumelidelser i tre faser:

  • Stabiliseringsfasen: I stabiliseringsfasen jobber en med å gi pasienten forståelse av egne symptomer (psykoedukasjon), hjelpe pasienten til å mestre dagliglivet samt å jobbe med å utvikle gode reguleringsferdigheter. Stabiliseringsarbeid har vært sett på som en forutsetning for videre behandling og bearbeiding.
  • Bearbeidingsfasen: I bearbeidingsfasen jobber en direkte med traumeminnet for å integrere avspaltede følelsesmessige, tankemessige og kroppslige komponenter ved minnet slik at det blir et helhetlig narrativ.
  • Rehabiliteringsfasen: I rehabiliteringsfasen jobber en ofte spesifikt med å utfordre ulike former for unngåelse som har utviklet seg. Sorgarbeid og eksistensielle problemstillinger er også ofte tema i denne fasen.

I de senere år har fasemodellen blitt kritisert. Nyere forskning støtter ikke anbefalingene om en egen stabiliseringsfase i forkant av traumefokusert behandling, det vil si behandling med fokus på traumehendelsen.

Det vektlegges at traumefokusert behandling gir bedre reguleringsferdigheter og mestring av dagliglivet i seg selv, uten at en må arbeide spesifikt med dette i en egen, innledende fase.

Videre problematiseres det at anbefalingen om en innledende stabiliseringsfase kan forsinke eller begrense tilgang til effektiv traumefokusert behandling. En utsettelse av traumefokusert behandling kan også være demoraliserende for pasienter, da det underforstått kommuniseres at de ikke er i stand til å håndtere sine traumatiske minner. Dette kan redusere tro på egen mestring og motivasjon for traumebearbeiding.

I dag anbefales stort sett en mer fleksibel og skreddersydd behandling som veksler mellom elementer i traumebehandlingen – med hensyn til pasientens tilstand og ressurser i øyeblikket. På denne linken kan du lese mer om traumer, PTSD og ulike typer behandling: https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/psykisk-helse/psykiske-lidelser/traumer-og-traumebehandling.

Jeg håper at du fikk svar på det du lurte på! Og husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på. Legger ved noen artikler her som jeg tror kan være til nytte for deg. Kikk på de!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 8.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål