Pappa sier jeg lyver hele tiden, men jeg gjør ikke det

Hei!
Takk for at du har tatt kontakt med oss om det du lurer på. Og jeg vil starte med å si at det var leit at det tok så lang tid før du fikk svar, det beklager jeg så mye!

Du skriver at pappa kan si at du lyver hele tiden, og at du ikke syntes dette er sant. Samtidig skriver du noe om at du kan kjenne på skam og at du ikke har det noe godt hjemme. Det er ikke noe godt å føle seg anklaget for noe man ikke kjenner seg igjen i, og tolket i verste mening. Derfor vil jeg starte med å si at det er naturlig at du syntes dette er kjipt og vanskelig. Du begynner å bli stor, og du både trenger og ønsker at din far skal stole på deg. Samtidig har det vært en hendelse hvor det har blitt litt dumt, og hvor du ikke har vært ærlig med han.

Jeg ville kanskje sagt akkurat dette til pappa. Både at du kjenner på skam og at du er lei deg over at du ikke var ærlig, og at du har lært av dette. At du kan ha forstå at det er viktig for han som pappa at han må kunne stole på deg, og at han sikkert har blitt redd for at det kan være mer du ikke snakker sant om. Samtidig så ville jeg videre sagt at du opplever det vanskelig at dere ikke kan få reparert og lagt det bak dere. At du trenger en ny sjanse, og at du kan få bygge tilliten igjen. Det er viktig for deg med nye sjanser. Du er i en alder hvor det gradvis er naturlig med mer og mer frihet, og da trenger du at dere sammen jobber for det. Hvor du samtidig er ærlig med pappa at du kan forstå at den situasjonen som ble dum "er med dere", og at det er akkurat derfor du kjenner på skam og kjipe følelser.

Videre så skriver du at du ikke har det noe fint hjemme. Jeg ville sagt dette til pappa og at du trenger at han tar dette på alvor. Et hjem skal være en "trygg plass" og det er ikke noe godt for deg når det ikke er slik. Fortell pappa at du ønsker at dere skal ha det godt sammen, og kanskje du trenger at han viser deg at du er viktig og at han er stolt av deg? Vi alle trenger det i blant, og spesielt i tenårene så betyr det mye når våre foreldre gir oss anerkjennelse og viser interesse. Så det håper jeg du kan snakke med pappa om at du kanskje savner litt?

Jeg håper dette svaret ga deg noen nye tanker. Og ønsker deg masse lykke til i samtalen med pappa. Heier på deg!

Hilsen psykolog ved et familievernkontor