Har blitt anbefalt å utredes for autisme

Hei

Dette er jo et viktig spørsmål i livet ditt: Skal du utredes for autisme eller ikke?

Jeg tenker at det aller mest er du som kan bestemme dette. Du er snart 18 år, og du er da voksen. Det er du som tar avgjørelser for deg. Hvis du ønsker en utredning selv så kan du bestemme dette.

Du kan jo derfor først tenke igjennom hva du ønsker. En utredning trenger jo ikke å bety at du får diagnosen. Autisme kan jo også være veldig forskjellig fra person til person. Jeg skjønner at du har lest mye allerede, jeg synes at siden til Helsenorge er nyttig.

Og hvordan kan du snakke med foreldrene dine om dette?

Jeg tenker jo at dette også angår dem. Kan dere få til samtaler hvor dere er litt nysgjerrige. Da kan dere jo kanskje også snakke om det ville kunne være nyttig for deg å vite. Vil du for eksempel kunne få noen ekstra rettigheter i studier og jobb? Eller vil livet ditt være ganske likt.

Så er det jo helt greit at foreldrene dine ikke tenker at du har noen diagnose. Selv om de har vært innom tanken så tenker de det ikke nå. Det er jo deres vurdering, og de kjenner deg godt. Det er jo heller ikke noen av dere som kan finne ut av dette. Hvis du skal utredes vil du jo møte ulike fagpersoner.

Noe annet du kan snakke med foreldrene dine om er at du nå tenker på dette. En psykolog ar satt deg på tanken, og det er naturlig at du tenker på dette. Hva synes de at du skal gjøre med det psykologen sa?

Dere kan jo veie litt for og imot å utredes eller ikke. Kan de se noen fordeler for deg med å utredes? Hva er bra med å la være?

Du kan jo også lytte godt til det foreldrene dine sier. Kanskje har de noen gode poenger.

Min erfaring er at vi mennesker er veldig forskjellige. Om man har en diagnose eller ikke, så har mange mennesker sine helt egne måter å være på.

Så du må finne ut om du kan være som du er videre, uten utredning. Eller om du ønsker svar på dette.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no