Sliter med helseangst og er redd for at foreldrene skal dø.

Hei du!

Etter å ha lest ditt innlegg her så ser jeg at du sliter med en del angst. Du er redd for at dine foreldre skal dø og duj er redd for å bli syk eller dø. Det du beskriver både å slite med tenker jeg kalles for helseangst. Jeg skal derfor fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst, noe jeg tenker passer veldig godt inne med det du beskriver her at du er redd for. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

Hypokondri, som jeg tror du sliter med, illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss - men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi i motsetning til de ekte slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning. Problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid, eller vansker med å tåle usikkerhet.

I dag er kognitiv (tankemessig) terapi den mest anerkjente metoden når det dreier seg om primær hypokondri. Det handler om å få pasientene til å innse og godta at det er helseangsten som er problemet deres, slik at de kan begynne å arbeide med angsten i stedet for å streve med alle sykdommene de tror at de har. Dermed må de lære å tolke signaler fra kroppen mer realistisk, og godta at disse symptomene vanligvis ikke er tegn på en alvorlig sykdom. I stedet for straks å tro at man har kreft når man kjenner noe, er det lurt å spørre seg selv hva det man kjenner mest sannsynlig skyldes. Det kan være kreft, men sannsynligheten for at det er en godartet og forbigående tilstand er langt større. Da er det uhensiktsmessig å gjøre unntaket til hovedregel.

En psykiater i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har startet en egen klinikk for å behandler mennesker med hypokondri-lidelser. Han jobber også ut fra kognitive teknikker. Han har blant annet skrevet en bok som heter "Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi". I denne boka tar han opp flere tema knyttet til ulike lidelser, og han tar også opp problemstillinger knyttet til valg. Han mener at en person må ta sjansen på å VELGE bort bekymringer som en ikke kan gjøre noe med! Det høres enkelt ut, men det er ikke enkelt. Like fullt mener han at en person må innse at det er et VALG å være redd for forhold som en ikke har noen kontroll over. Hypokondri er en slik bekymring: En bekymring som er knyttet til at en kan bli syk, en kan dø, ulike sykdommer kan ramme en - men ingen kan verken avkrefte eller bekrefte at en har slike sykdommer eller symptomer. Alle KAN dø av hjertestans eller kreft, men å være bekymret for dette PÅ FORHÅND gjør verken fra eller til. Boka kan lånes på bibliotek eller kjøpes i bokhandel.

Jeg tenker at dette er noe du selv kan øve deg på. Men dersom du ikke føler at du klarer å jobbe med dette selv så kan du faktisk søke hjelp hos en helsesykepleier, ege eller psykolog for dette. Jeg anbefaler deg å snakke med dine foreldre om det du sliter med av angst. Be de om å skaffe deg hjelp for fastlegen din. Du kan også selv snakke med helsesykepleier på skolen der du går om det du sliter med av angst eller ta kontakt med nærmeste helsestasjon for barn og unge.

Ikke gå alene med all angsten du sliter med. Snakk med noen av de jeg har anbefalt deg her og vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg legger ved noen artikler som jeg tror du kan ha nytte av å lese.

Ønsker deg masse llykke til videre!