Lurer på hvorfor hun ler ved angst og når hun får høre om vanskelige ting.

Hei

Noen er slik som deg. De ler når det egentlig ikke er noe å le av. Det kan være ved sorg, ved angst, når man får høre om andre som har opplevd noe vanskelig eller andre lignende situasjoner. Det er mange som kan ha det slik og det at man ler betyr ikke at man ikke har medfølelse med andre eller føler med andre i sorgen.

Det er ikke noe galt med deg! Men jeg tror det kan hjelpe deg å snakke med noen om både at du ler i vanskelige situasjoner og den panikkangsten du sliter med. Det å snakke med noen vil kunne hjelpe deg slik at du kan finne ut hvorfor det er slik at du ler ved angst eller andre situasjoner.

Det å prøve hardt på å ikke le vil bare kunne gjøre situasjonen verre. Det er som regel slik at hvis du prøver å ikke tenke på noe så vil du kun tenke på det enda mer. Men det å snakke med noen om angst og det at du ler vil kunne hjelpe deg slik at du både kan finne ut hvorfor det skjer og hvordan du kan få mindre angst.

Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med helsesykepleier på skolen din, fastlegen din og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no