Jeg dagdrømmer for å slippe å følge med.

Jente, 15

Hei, jente på 15 år her. Jeg har alltid dagdrømmet mye, men nå gjør jeg det veldig mye. Jeg har liksom alltid dagdrømmet det har pågått som jeg vet godt selv i minst 2 år på denne "måten". Jeg setter av tid nesten hver dag til dagdrømming, som igår. Igår skulle jeg jobbet med engelsk fagsamtale, jeg går i 10. så det er et viktig år. Jeg endte opp med og dagdrømme og sitte oppe langt på natten og gjøre dette. Jeg viste det var fagsamtle neste dag men jeg sa til mamma jeg var dårlig og ble hjemme og dagdrømmet heller. Dette har begynt og gå utover hvordan jeg sosialiserer meg.Når jeg er ute med venner angrer jeg på at jeg ble med fordi jeg ville heller vært hjemme og dagdrømmet. Jeg var med noen venner på halloween. Jeg ville heller hjem og dagdrømme, jeg ble ikke helt med dem og kjedet meg. Jeg merker i timenne dagdrømmer jeg med vilje slik jeg slipper oh følge med. Det ødelegger sosial livet mitt. Jeg ville gjort alt for og leve i en av dagdrømmene. Kan jeg ha Maladaptiv dagdrømming?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Dagdrømming kan være bra i små menger, det kan gi en pause fra stress og resette kroppen.

Men jeg får inntrykk av at du dagdrømmer i så stor grad at du er lite tilstede i ditt eget liv. Ofte kan dagdrømming være en form for unngåelse av vanskelige følelser. Da slipper du å forholde deg til alt som er utfordrende i livet.

Dessverre så består livet av både oppturer og nedturer og du er nødt til å oppleve begge og få erfaringer som gjør deg sterkere. Hvis du alltid unngår ved å rømme inn i en drømmeverden, vil livet bare bli vanskeligere å forholde seg til.

Jeg vil sterkt anbefale deg å koble deg mer på det som skjer i livet ditt og dempe dagdrømmingen - selv om livet kan være krevende iblant. Prøv å finn gode teknikker for å "snappe ut av" dagdrømmingen og være mer tilstede.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.11.2021