Nettopp fått søsken og er redd for å bli glemt av familien, hva gjør jeg?

Hei!

Jeg forstår godt at du har denne redselen! Når man får et nytt søsken kan det føles som om hele verden plutselig handler om babyen. Det kan være sårende og man kan føle seg alene, selv om man kanskje også er litt glad og nysgjerrig på den lille. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det er jo også en stor aldersforskjell mellom deg og babyen, så kanskje tenker du ekstra på det da? At foreldrene dine kan mene at du klarer deg godt alene og dermed glemmer deg litt?

Her er noen tips fra meg om ting du kan gjøre:

Det viktigste er at du snakker med foreldrene dine om det du er redd for. De trenger å vite hva du tenker på! For da kan de gjøre noe med det. Du kan fortelle dem at du er glad for babyen, men at du er litt redd for at de skal glemme deg oppi alt. Jeg ville bare sagt det rett ut på denne måten, det føles kanskje litt sårt, men da vet de hvordan du har det. Foreldre skjønner ikke alltid hva man føler og tenker før man sier det. Jeg tror de vil bli glade for at du er ærlig og jeg tror de vil forstå deg godt! Her i denne teksten kan du få ennå flere tips til hvordan du gjør det når du skal ta praten.

Videre så kan du be om egentid med foreldrene dine. Spør om dere kan gjøre noe sammen alene noen ganger, kanskje bare med den ene forelderen om gangen om det er det som blir mulig nå. Da kan dere for eksempel gå en tur, ha filmkveld, dra på kafe/kjøpe noe godt, dra på shopping eller noe annet du liker, og som dere pleide å gjøre før. Selv bare en liten tur ut kan gjøre stor forskjell, det trenger ikke være mange timer om gangen.

Og selv om foreldrene dine må bruke mer tid på babyen nå i starten som den er så liten og helt hjelpesløs, så betyr ikke det at du er mindre viktig. Det betyr bare at du allerede er større og mer selvstendig. Kanskje kan du være med å hjelpe til med noe du og? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig glad for at du tilbyr hjelp. Du trenger ikke ta ansvar, bare små ting kan få deg til å føle deg inkludert. Du kan f.eks bære litt på den, gå en tur med vogna, småprate med den, etter hvert mate den. Kanskje du føler deg mindre utenfor også da, om du involverer deg litt i babyen.

Et siste tips er at du drar til andre familiemedlemmer og får litt alenetid der. Kan du få komme på middagsbesøk til f.eks besteforeldre, en tante/onkel eller andre? Det kan være godt å få komme bare du alene noen ganger, og få lov til å være ungdom uten all babypraten. Har du noen OK folk i familien i nærheten som du kan spørre? Jeg håper det.

Til slutt vil jeg si til deg, at det kan være godt å minne seg selv på at foreldres kjærlighet ikke blir delt i mindre biter selv om det kommer flere barn. De kan være veldig glad i både babyen og deg!

Les ennå flere tips i denne fine artikkelen vi har laget, som handler om det å føle det vanskelig med søsken. Den tror jeg kan være nyttig for deg.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no