Foreldre ser ikke mine problemer, kun mine søsken sine problemer

Hei!

Du er absolutt ikke dust som blir sjalu! Det er vanlig å bli sjalu når man blir såra og oversett. Det er en naturlig og forståelig reaksjon. Og jeg skjønner godt at du har lyst til å bli lagt merke til. Alle mennesker trenger å bli sett og vi trenger omsorg fra våre nærmeste familiemedlemmer. Du har ikke blitt sett på den måten du har trengt hjemme, da er det ikke rart du blir både sjalu, lei deg og sint.

Det er forståelig at du reagerer på at foreldrene dine tar store grep så fort det bare skjer en liten ting med søsknene dine, og så har de aldri tatt noe grep når du har prøvd å kommunisere - på din måte - at du ikke har det bra. Jeg må jo si det virker som du har vist noen helt klare tegn på at ting er vanskelig. Hvis du var utrolig tynn, spiste kun ett måltid om dagen og kastet opp av angst, da burde virkelig noen sett det og reagert!

Det er vanskelig å si for meg om det er riktig eller ikke at foreldrene dine nå reagerer som de gjør på vegne av søsknene dine. Det kan så klart være ting du ikke vet om som gjelder søsknene dine, som får foreldrene dine til å reagere så kraftig. Men uansett hva det er så tar jo ikke det bort det faktum at du også hadde og har det vanskelig. Jeg skulle ønske noen hadde sett deg da du trengte det som mest, det hadde du fortjent!

Jeg skjønner at du ikke vil snakke med foreldrene dine nå. Men kan du gå til noen andre i familien som du liker? Om det er vanskelig hjemme, så kan det være godt å være sammen med en annen voksen man stoler på og føler seg sett av. Kanskje er det en besteforelder, en tante, onkel eller annen voksen som du har et ekstra godt forhold til? Dra litt ekstra på besøk der, og bruk tid der. Føler du deg komfortabel så snakk også med denne voksne om hvordan det har vært og hvordan det er, å være deg hjemme.

Jeg håper også du har det fint med venner og føler deg sett av dem. Venner kan kompensere mye for manglende oppmerksomhet hjemme, særlig når man blir eldre.

Hvis du merker at du fortsatt har det vanskelig med angst, eller spising og vekt så vil jeg i tillegg at du oppsøker hjelp for dette på egenhånd. For da trenger du veiledning og støtte. Og ikke minst så trenger du en ordentlig legeundersøkelse. Ettersom du er over 16 år så er du helserettslig myndig og kan da gå til lege alene, uten å fortelle til foreldrene dine først.

En som jobber med helse er vant til å snakke om disse temaene. Så ring fastlegen din eller gå innom den lokale ungdomshelsestasjonen din og be om en time. Om du senere blir klar for å få snakket litt mer med foreldrene dine, så kan du be om hjelp til det fra legen eller den helsearbeideren du snakker med. Det er gjerne lettere å si det man trenger å si med litt hjelp fra en nøytral fagperson.

Jeg legger ved en artikkel her, som handler om det å lure på om man har spiseforstyrrelser. Les den og se om du kjenner igjen noe nå, evt hva du kan gjøre.

Under svaret mitt har jeg også lagt ved noen artikler som handler om søskensjalusi og det å ha det vanskelig med foreldre. Jeg tror du vil ha nytte av å se på dem og.

Håper dette ga svarene du trengte. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no