Hvordan skal jeg kunne tørre å gå ute i mørket alene?

Hei,

Jeg kan forstå at dette påvirket deg. Det er vanlig å være mørkredd og fantasere om skumle ting rundt seg på kvelden etter at det har blitt mørkt. Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Når du er alene på kvelden og blir redd, så er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes omkring deg når du er alene. Og når du begynner å tenke redde tanker er det viktig å minne seg selv på at det bare er tanker og det er de som gjør deg redd og skremmer deg. Det vil si at det er du selv som skaper alt ubehag og redsel i din egen kropp.

Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg. Dette er nyttig å tenke på når du blir redd: Du har en normal reaksjon i kroppen, men i feil situasjon. Følelsene i kroppen din signaliserer fare, selv om alt er helt trygt omkring deg. Det er rett og slett som en brannalarm som utløses selv om det ikke er noen brann i nærheten. Det er rett og slett falsk alarm!

Hvis du kjenner at du blir redd om kvelden så kan du også prøve å sette på litt rolig musikk, slik at du får tankene over på noe annet, og prøve å slappe av.

Du kan selv kontrollerer hva du tenker på, så løsningen ligger i å ta litt kontroll på tankene dine når du begynner å tenke på alt det fæle som kan skje. Forsøk å gi dem minst mulig oppmerksomhet og tid. For det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til å tenke på.

Du kan aktivt oppsøke andre tanker om tanken om at noe skal eller vil skje kommer over deg. La denne tanken komme inn i oppmerksomheten din og se på dem som skyer som driver forbi over himmelen og ut av oppmerksomheten igjen. Prøv å høre på en lydbok på øret f.eks. som gjør at du får tankene over på noe annet.

For å bli mindre redd når du skal ut på kvelden, kan du trene på at det er helt ufarlig å være alene ute. Du kan begynne med å stå på trappen utenfor huset deres på kvelden. Og begynn med å være en der kort stund. Du må regne med å kjenne på at det blir ubehagelig. Prøv å vær i situasjon uten å flykte, og prøv å vent lenger og lenger med å gå inn.

Sett deg større og større mål eller utfordringer. Ros deg selv hver gang du har klart det.

Du skal ikke være redd for å snakke med noen om dette, og det du beskriver er det mange som kan kjenne seg igjen i. Når du blir redd så er det lurt å snakke med foreldrene dine eller en voksen om det du deler her.

Noen som kan lytte til hva du tenker og samtidig tilføre deg nye perspektiver og utfordre din nåværende tankegang. Tanker og redsel blir litt mindre skummelt når man får snakket om det med andre.

Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine om dette, så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din, eller ta kontakt med din lokale helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har god erfaring med å snakke om temaer som dette med barn og unge.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog