Spørsmål og svar

Bør jeg ta kontakt med psykolog når jeg fortsatt har tanker om selvskading?

Jente, 14

Hei, Jeg har slitet veldig mye selvskading. det har vart over to år, men nå har det vært lenge siden jeg har gjort det. Jeg lovte kjeresten min at jeg ikke skulle selvskade, men av å til er jeg så nerme til å gjøre det. Før så gikk jeg til en psykolog, og vi bestemte oss for å si ferdig, men hun sa at jeg skulle ta kontakt igjen vist selvskadingen ble verre. Den har jo ikke blitt verre, sånn jeg selvskader ikke, men jeg klarer ikke å gå en dag uten å tenke på det. Det får meg også til å slite på skolen når jeg tenker på d. Burde jeg ta kontakt tilbake igjen?

Hei jente 14 år.

Tusen takk for at du skriver til ung.no om dette. Det er veldig tøft gjort av deg å skrive dette og sette ord på hvordan du har det. Selv om du ikke har selvskadet på en stund, høres det ut som at du fortsatt bruker veldig mye energi på å kjempe mot tankene og trangen. Det er også viktig å huske at det å ha det vanskelig ikke bare handler om hva du gjør, men også om hvor mye det påvirker deg på innsiden.

Jeg synes det høres ut som en god idé å ta kontakt med psykologen din igjen. Du trenger ikke vente til selvskadingen blir verre før du ber om hjelp. Hun sa at du kunne ta kontakt hvis det ble verre, men det kan også være lurt å ta kontakt når du merker at tankene tar mye plass og begynner å påvirke skolen og hverdagen din. Det kan være mye lettere å få støtte før det blir en krise.

Det er også fint at du har en kjæreste som du har klart å være ærlig med, men prøv å huske at du ikke bare skal holde deg unna selvskading for å holde et løfte til noen andre. Du fortjener hjelp og støtte fordi du fortjener å ha det bedre, ikke bare fordi noen andre er bekymret for deg.

Når trangen kommer, kan det hjelpe å prøve å utsette handlingen litt. For eksempel si til deg selv: «Jeg skal vente 10 minutter før jeg gjør noe.» I de minuttene kan du prøve å gjøre noe som får tankene litt over på noe annet, som å gå en tur, ta en dusj, høre på musikk, skrive ned følelsene dine, tegne, holde rundt en pute eller sende en melding til noen du stoler på. Det fjerner ikke alltid følelsen med en gang, men kan hjelpe deg gjennom det verste øyeblikket.

Siden dette har vart i over to år og fortsatt påvirker deg, synes jeg ikke du skal stå alene i det. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, på helsestasjon for ungdom, foreldrene dine, en annen trygg voksen eller fastlegen hvis det føles lettere enn å kontakte psykologen først.

Du har allerede vist at du klarer å komme deg gjennom vanskelige perioder, du har faktisk hatt en lang periode uten å selvskade, selv om tankene fortsatt er der. Det er en stor ting. Nå handler det ikke om å «mislykkes» fordi tankene kommer, men om å få mer hjelp til å slippe å bære dem alene.

Jeg håper du husker at du ikke trenger å vente til ting blir verre før du ber om hjelp. Det at du fortsatt tenker mye på selvskading betyr at du fortjener støtte nå, selv om du ikke har gjort det på en stund. Det er lov å ta kontakt med psykologen igjen og si at du trenger litt ekstra hjelp. Du har allerede kommet langt, og det at du har klart å holde deg unna selvskading så lenge viser at du har en styrke i deg. Ta én dag om gangen, og prøv å være like omsorgsfull mot deg selv som du ville vært mot noen du er glad i.

Jeg håper du får det bedre snart og ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 5.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål