Jeg vil bli arkitekt, men vennene mine tar ikke skolen seriøst!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres faktisk ut som du er veldig reflektert for alderen din. Det er et godt tegn. Du står i en vanskelig, men også viktig situasjon, og det er helt normalt å føle seg dratt i to retninger.

Du er ikke “slem”, “kjedelig” eller “bedre enn andre” fordi du vil satse på skole og framtid. Målet ditt om å bli arkitekt er langsiktig og seriøst, og det krever faktisk at du tar valg allerede nå. Mange innser dette mye senere enn deg.

Du trenger ikke å “bytte gjeng” over natta. Det skaper ofte drama og dårlig samvittighet. I stedet kan du gradvis være litt mindre med på festing, drikking og vaping, si oftere: «Jeg må gjøre lekser i dag» eller «Jeg skal stå opp tidlig» og prioritere skolearbeid på dager der du før ville blitt med. De som er ekte venner vil respektere dette. De som presser deg videre, viser egentlig at de ikke setter dine mål først.

Frykten for å gå glipp av noe er sterk i din alder. Men det er viktig å spørre deg selv. Hva er det jeg egentlig er redd for å gå glipp av? Ofte er svaret ikke “alkohol og vaping”, men å føle seg inkludert, å ha tilhørighet og å ikke bli alene. Du kan få dette også i andre miljøer – særlig med folk som deler ambisjonene dine.

Den andre jentegjengen: du trenger ikke bli “en av dem” med en gang. Du kan starte forsiktig med å sette deg ved siden av dem i timen, spørre om skolearbeid eller prøver, jobbe sammen i grupper og småprate litt, uten å presse noe fram. Du trenger ikke endre stil, sminke eller personlighet for å passe inn. Sminke betyr ikke at du er mindre seriøs. Det er lov å være både ambisiøs og glad i utseende.

Vær ærlig – i hvert fall med deg selv. Still deg disse spørsmålene: Hvem blir jeg hvis jeg fortsetter som nå, om 2–3 år? Hvem vil jeg være når jeg er 20? Hvilke valg støtter drømmen min om å bli arkitekt? Svarene dine peker allerede i en retning.

Snakk med en trygg voksen. Det kan være kontaktlærer, rådgiver, helsesykepleier eller forelder eller annen voksen du stoler på. Du trenger ikke si alt, bare: «Jeg føler meg dratt mellom venner og skole, og vet ikke helt hva som er best for meg.»

Vennskap i ungdomsskolen og tidlig videregående endrer seg ofte. Utdanning og vaner du bygger nå følger deg lenge.

Du virker som en jente med mål, selvinnsikt og ambisjon. Det er en styrke. Du trenger ikke velge bort alle for å velge deg selv, men du må velge deg selv først.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier