Har spørsmål om Bipolar lidelse.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg skal forsøke å svare deg på dine spørsmål men det du også skal gjøre er å snakke med psykologen din om det du lurer på om Bipolar lidelse type 1. Psykologen din kan gi deg en grundig forklaring på både hvordan en utredning foregår, varighet av maniske episoder og de blir etterfulgt av en depresjon og om følelser under en manisk episode.

Jeg kan ikke si noe om diagnose eller vurdering av mani/ikke mani, men det jeg kan si er at du beskriver å slite med mange symptomer som tyder på at du har en manisk episode. Jeg er derfor enig med psykologen din. Det jeg dessuten vil si er at du du MÅ sørge for å ta dine medisiner regelmessig. Dette kan psykologen din hjelpe deg med. Nå var det sagt, så til dine spørsmål...

1. Hvordan foregår bipolar utredning?

Spesialist i psykiatri eller psykologi er vanligvis ansvarlig for utredning. Noen ganger skjer utredningen på en poliklinikk eller hos privatpraktiserende spesialist etter henvisning fra fastlege. Andre ganger kommer utredningen i gang etter en førstegangsepisode hvor depresjonen eller manien har påkrevd en sykehusinnleggelse.

En utredning vil være et samarbeid mellom den som har symptomene og helsepersonell. Utredning skjer i stor grad gjennom samtaler, hvor den som har symptomene intervjues av behandleren samt svarer på og/eller fyller ut en rekke spørreskjemaer eller tester. I sykehusavdelinger har andre grupper helsefaglig personell også en viktig rolle. Selve diagnosen settes av spesialist i psykiatri eller psykologi.

Det kan være vanskelig å skille mellom bipolare lidelser og ADHD, ulike hjernesykdommer, personlighetsforstyrrelser og bivirkninger av enkelte medisiner, derfor kreves spesialistkompetanse.

Samarbeid med fastlege omkring blodprøver og andre undersøkelser er vanlig. Fastlegen bidrar også til å utelukke at symptomene skyldes fysiske årsaker.

For å stille en diagnose, må alternative årsaker utelukkes og helhetsbildet vurderes.

En grundig utredning inkluderer:

• Livs- og sykehistorie
• Sosiale forhold
• Tidligere sykdommer
• Fysisk helse
• Bruk av medisiner og rusmidler
• Familiehistorie (med tanke på psykiske lidelser)
• Funksjonsnivå,
• Aktuelle og/eller traumatiske livshendelser
• Kartlegging av personlighet og
• Kartlegging av ressurser

Hvordan personen selv opplever situasjonen og symptomene må vektlegges. Pårørende har viktig tilleggsinformasjon i tillegg til at de er berørt av at en i familien er syk, og skal inkluderes.

2. Hvor lenge varer en manisk episode og er det alltid etterfulgt av depresjon?

Varigheten av en manisk episode kan variere. Typisk kan den vare alt fra en uke til flere måneder. Maniske episoder krever behandling og mange har behov for en sykehusinnleggelse. Mellom episodene er der vanlig ned symptomfrie perioder eller perioder med få symptomer. Der er med andre ord ikke slik at en manisk episode alltid er etterfulgt av en depressiv fase.

3. Kan man også bli trist eller veldig sint når man er manisk?

Maniske episoder kan kjennetegnes av blant annet svært godt humør, irritabilitet, overdreven selvfølelse, hurtige tankeskift og økt energinivå. Mange tar ukritiske avgjørelser, for eksempel i forhold til pengebruk, rusmidler eller seksualatferd. Enkelte utvikler symptomer på psykose.

Det er vanlig å kunne oppleve sterke humørsvininger og mange kan ha mye sinne men også episoder med tristhet. Men tristhet er nok vanligere å oppleve når man er ute av den maniske fasen.

Jeg håper at du fikk svar på noe av det du lurte på! Snakk med psykologen din om de du lurer på og få også hjelp slik at du tar dine medisiner regelmessig for det leser jeg her at du virkelig har behov for. Vis gjerne psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no