Vanskelig å bo hjemme. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Hei. Pappa er sammen med en dame jeg aldri har kommet særlig overens med. For 4 år siden fikk hun halvbroren min som jeg er kjempe glad i. Fikk for litt siden vite at hun er gravid med nr 2. Dette var en veldig vanskelig beskjed for meg. Ting har vært vansklig etter de ble sammen og jeg har slitt mye med min mentale helse. Har vært mye deprimert og hatt lite motivasjon til å leve mer. Dette tror jeg kommer av at jeg aldri får noe tid med pappa og føler jeg «mister han» mer og mer. Hun ønsker fks ikke at jeg skal ha tid med pappa fordi hun er mye sjalu, og sier generelt mye stygt til meg og brødrene mine. Spesielt nå med disse nye barna han får, føler jeg han «starter en ny familie». Jeg har tenkt på å flytte til mamma for å heller bo der, men det frister også lite siden hun bor langt unna skole, og venner og vi krangler mye om vi er sammen i lengden. Føler meg litt lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har vurdert å flytte for meg selv, men tror ikke jeg hadde fått lov.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Din hjemmesituasjon høres virkelig vond og vanskelig ut!

Det å føle at du "mister" pappa til den nye familien nå være skikkelig vondt for deg.

Vet pappa hvordan du har det? Har dere snakket om dette? Det kan jo være at pappa i den store familien dere har blitt, ikke forstår helt hvordan det påvirker deg negativt. Forsøk å ta det opp med ham. Fortell hvordan du har det og hvordan du føler deg. Si det du har beskrevet her på Ung.

Jeg legger ved en fin artikkel under svaret mitt som handler om å snakke med foreldre.

Du beskriver at du sliter mentalt. Det bør noen vite. Vet mamma og pappa dette? Jeg vil råde deg til å gå til en helsesykepleier på skolen din. Hen kan være god å snakke med. Du kan fortelle hen om hvordan du har det. Sammen kan dere kanskje be inn pappa til en samtale.

Eller har du en fastlege du er trygg på?

Det viktigste er at du ikke skal gå og ha det slik alene. Du har behov for å snakke med noen som kan mye om mentale vansker og depresjon. Det at du inne i mellom tenker at du ikke vil leve er alvorlig og det bør noen vite.

Hvis du tar kontakt, kan det være fint hvis du får hjelp til å kontakte et familievernkontor. De er gode på å hjelpe familier som har det vanskelig. Jeg legger ved en artikkel under svaret mott.

Å flytte hjemmefra er for mange en drømmeløsning på mye. Den største bakdelen er at du da må betale det meste selv; i hvert fall når du er under 18 år. Dersom det er lang avstand fra der foreldrene dine bor og skolen, eller at forholdene blir slik at du ikke lengere kan bo hjemme (da må det dokumenteres) så kan du ha rett til borteboerstipend. Jeg legger ved en artikkel der du kan lese mer om borteboerstipend.

Når du har fylt 18 år kan du søke om lån for å flytte ut. Da er det ingen krav til avstand eller årsak, bare at du flytter hjemmefra.

Du kan få en fastlege eller helsesykepleier til å dokumentere at det ikke er bra for deg å bo hjemme. Da kan du få et borteboerstipend.

Jeg ønsker deg lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 29.3.2024