Jeg hater å ha ADHD - er det vanlig og går følelsen bort?

Jente, 15

Jeg er en jente med ganske sterk adhd. Noe jeg hater med hele meg. Jeg hater det å ha en type funksjonshemmelse. Ikke som at jeg hater folk med det. Men hele greia med at du blir født med noe du aldri ba om, aldri gjorde noe dumt som ledet til og til og med kan være helt random hvis ikke det er genetisk. Det kan jo være det at jeg er en ungdom i puberteten, at jeg er på p-piller eller at jeg er på adhd medisiner. Men jeg føler meg alltid så dritt av å ha det. Spesielt da ingen skjønner hvordan det faktisk er. Jeg relaterer ikke med sånne dumme små bilder, tiktokker, forklaringer eller de jævla 40 årige damene som ruller med øya og driver sånn «livet når du har adhd», der ADHD er en sånn quirky liten ting der du har masse energi og glemmer hvorfor du går inn i et rom. Ingen snakker noen gang om hvordan det faktisk føles innvendig. Jeg vil bare vite om den følelsen er vanlig eller om den noen gang kommer til å gå vekk. For jeg er drita lei over å grine over det 3 ganger i månden..

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at dette plager deg og mange med ADHD og andre diagnoser vil kjenne seg igjen i det du beskriver, det er jo urettferdig at noen får det og andre ikke.

Ofte vil disse følelsene bli svakere etter hvert, både som tiden går og en lærer seg å leve med det en har fått, eventuelt med hjelp.

Du har nok også rett i at ADHD ofte kan bli snakket om på en litt “lettere måte” som du beskriver, enn det sinnet, frustrasjonen og sorgen vi kan føle på. Disse følelsene er helt normale. Samtidig er det også viktig og huske på at du er mye mer enn ADHDen din og kan ha et godt liv uansett.

Det jeg uansett vil anbefale deg er å ta kontakt med ADHD Norge. De har et samtale tilbud med likepersoner, blant annet andre som har ADHD, slik at du kan snakke med noen som bedre forstår og gjerne har hatt liknende tanker og følelser selv.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 1.6.2026