Tror jeg ble traumatisert av lærer som holdt meg fast i første klasse?

Hei!
Jeg forstår at dette var en ubehagelig opplevelse for deg og noe du fortsatt tenker en del på, det er leit å høre. Jeg tenker det er vanskelig å svare på om det du opplevde var ugreit eller feil på noen måte, og også om du hadde mer angst/uro enn det som er normalt.

Det er helt naturlig for små barn og føle på angst og uro når foreldrene drar fra dem i barnehagen. Dette er noe alle opplever uten at vi tenker på det som sykdom. Hvor stort dette kommer til uttrykk varierer mye fra barn til barn, mange hyler og må bærer/holdes i starten, men det går ofte over i løpet av få minutter. Etter hvert som barn blir eldre og modnes så går disse overgangene gjerne enklere og barna blir mer trygge. Episoder der barn må holdes fast og hyler når foreldrene går er derfor vanligere på en småbarnsavdeling enn på en avdeling for de større barna i barnehagen. En førsteklassing er nettopp sluttet i barnehagen, og det å begynne på skolen kan føles ut som en skummel overgang. Samtidig er det naturligvis viktig at barn går på skolen. Så jeg kan absolutt se for meg en situasjon der det er helt greit at en lærer holder en førsteklassing akkurat i det foreldrene går. På en annen side så skal terskelen for å bruke fysisk makt i form av slik holding være høyere jo eldre personen er, - og det er naturligvis veldig viktig hvordan denne makten ble utøvd. Hvis læreren for eksempel virket sint eller hardhendt så er det noe helt annet enn om den voksne var rolig og betryggende.

Uavhengig av hva som var detaljene rundt dette så tror jeg ikke du trenger å uroe deg for at du er blitt traumatisert eller at det har ført til psykiske lidelser senere. Vi mennesker er forskjellige og noen av oss har en underliggende sårbarhet der vi lettere kan føle på angst og utvikle angstlidelser. Akkurat som at andre er uheldige og lettere får andre sykdommer. Om du har en sårbarhet for angst så er det ikke rart at du følte på mer angst enn andre når du begynte på skolen, og heller ikke rart at du kan slite med andre former for angst nå når du er eldre. Det viktige da er å jobbe med angsten i form at du prater med noen, og om nødvendig får hjelp og oppfølging fra helsepersonell. Siden du forteller at du nå har fått disse diagnosene så høres det ut som om du får hjelp og oppfølging, - det er kjempefint. Vær åpen med behandleren din så er jeg helt sikker på at du vil få det bedre på sikt.

Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no