Må jeg snakke med BUP hvis jeg ikke vil?

Hei

Så fint at du skriver til oss og så fint at du begynner å bli bedre. Det er forståelig at du tenker at nå klarer du deg selv og vil prioritere tiden på skolen.

Når du da har nådd målet ditt med vekt og BMI så er det klart at du tenker at arbeidet er ferdig. Du skal være stolt over det du har klart, men det er også fint at du ser at det tallet vekten viser deg ikke representerer det du har inni deg selv av tanker og følelser om det du veier.

Det kan jo være dette som er årsaken til at både BUP og dine foreldre synes det er for tidlig å slippe deg helt. Det å arbeide med hvorfor ting ble vanskelig for deg er alltid grunnsteinen i behandlingen. Det gjør man ikke ved å snakke om hva og hvor mye du må spise for å få en vekt som holder kroppen din oppe.

Det er ingen som kan tvinge deg til BUP, men for din egen helse så burde du prøve å få timene på BUP tilrettelagt for skolen og fagene du har der. Det å se på timeplanen din og finne de timene du ikke må være tilstede på. Det er kanskje noen dager du er ferdig tidligere? Da tar du selv og dine foreldre ansvar for å finne tid for videre hjelp og forhåpentligvis så vil det føre til at du også forebygger at du får det vanskelig igjen.

Husk også at det er dine foreldre som er ansvarlige for deg helt fram til du er 18 år, det vil si at de skal ta vurderinger som vil være det beste for deg. Etter at du er myndig så bestemmer du selv, men vi har også en helserettslig alder som sier at fra du er 16 år har du selv ansvar for egen psykisk og fysisk helse, så fremst at den ikke går ut over ditt liv og dårlig helse.

Skjønner at det ikke er lett å føle seg “tvunget” til behandling, det kan faktisk føre til at du nekter. Håper at du ser at ingen kan tvinge deg til å gå til samtaler, men det er et viktig arbeid for at nettopp du skal bli bedre. Det er jo dine tanker, følelser og kroppslige symptomer som fører til at du får en adferd der du gjør ting som ikke er nyttige og hjelpsomme for deg. Spiseforstyrrelser er ett slikt smerteuttrykk sammen med konsentrasjonsproblemer, selvskading, angst osv.

Mange unge som har med seg belastende erfaringer i kofferten sin forsøker ofte å skjule for omverdenen hvordan de har det, eller de viser det på måter som kan være vanskelig for andre å forstå. Det kan være mange grunner til det; de kan skamme seg, de føler seg annerledes, de har kanskje ikke erfart hvordan man viser og kommuniserer om det som er vanskelig, eller de vet kanskje ikke selv engang hva de strever med, og hvorfor de oppfører seg som de gjør. Det kan være en følelse som påvirker din tanke eller en tanke om deg selv som påvirker dine følelser. Dette igjen bør arbeides med når man fylles av unyttige tanker og følelser som fører til at du ikke ser på seg selv som god nok, fin nok, spennende nok, interessant nok osv.

Håper du ser at dette er for din skyld, men igjen så kan ingen tvinge deg, du må finne din egen motivasjon for endring. Skolen vil være der i mange år framover, men din psykiske helse må du ta vare på nå.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Hva er BUP?

Vanlige følelser eller psykiske plager?

Hvordan behandles spiseforstyrrelser?