Eg orker ikke mer, vil flytte ut.

Jente, 16

Hei. Eg har slitt enormt mye psykisk i det siste. Spesielt det siste året. Krangling med mamma for 1 år siden som aldri har blitt løst. Eg blir ikke mishandlet hjemme eller noe, men eg blir ikke sett eller forstått. Eg har slitt mye med ting som depresjon, vonde tanker og i verste fall selvmordstanker. Alt dette har eg måttet holdt inni meg hele året gjennom 10.klasse med et krevende år med karakterer og det sosiale. Eg orker ikke mer. Eg klarer ikke være hjemme lenger. Det er ikke hjemme, bare et hus hvor eg kan sove og spise. Foreldrene mine er skilt, og pappa bor i byen ca 44 min unna. Han sier eg kan bo hos han, og det kan eg. Men vil helst bo alene, godtatt av barnevernet. Pappa gjorde det på min alder, litt av samme grunn som meg. Det eg lurer på, tror du eg kan få til det? Eg er veldig selvstendig, og alt eg vil er å få ro og bo for meg selv. Kanskje i byen? Og ta buss til skolen 45 min hver vei? Det hadde betydd mye for meg. Tror du eg kan få til det? Uten at mamma vil? Og når?

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg.

Jeg forstår at det kjennes vondt og vanskelig for deg. Du vil gjerne finne en løsning og tenker at det å flytte for deg selv kan hjelpe deg til å få det bedre.

Det kan være utfordrende å flytte hjemmefra i så ung alder. Du trenger gode mennesker rundt deg, og du trenger mye støtte og gode rammer for å holde fokus der du skal, både på det sosiale og faglige på skolen og hjemme. Det å plutselig også måtte få "voksenbekymringer" som å ha nok penger til bo og mat, vil bli en tilleggsbelastning for deg og kanskje gjøre det vanskelig å holde rett kurs.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Vær åpen, ærlig og tydelig på hvordan det oppleves for deg. Si det som det føles og vær klar på hva du trenger av støtte og omsorg. Det kan være at en slik samtale kan hjelpe dere sammen til å gjøre noe annet enn det dere har praktisert over tid, og som ikke funker for deg lenger. Eventuelt så kan du være tydelig på at du ønsker å flytte ut, og da mellomlande hos faren din en periode for å kjenne etter om det kan være bedre for deg. Eller at du kanskje bor der frem til utgang av VGS og virkelig er voksen nok til å teste ut det å bo for deg selv.

Når en har to hjem og det kjennes vanskelig i et hjem, så vil det være best å teste ut om et bytte kan være løsningen. Det kan være at dere har gått lei av hverandre og har havnet i et uheldig relasjonsspor, og trenger en liten pause. Det betyr ikke at dere ikke er glad i hverandre. Det er naturlig med en relasjonstretthet begge veier i perioder. Overgangen fra barn til ungdom, kan være vel så vanskelig for de voksne.

Dersom du allerede har kontakt med Barneverntjenesten, så kan du snakke med behandleren din og være tydelig på hva du trenger nå. Fortell om hvordan det oppleves hjemme, hva du tenker på og om hvordan du ønsker å ha det nå og fremover. De kan også tilby veiledning til foreldrene dine, som gi positive endringer og gjøre det bedre for deg i hjemmet.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 19.6.2025