Forelsket i venninnen min, bør jeg si det til henne?

Jente, 13

Jeg er forelsket i en jente, jeg vet ikk hva legningen min er og sliter med å akseptere at jeg liker jenter og gutter. Før du sier det jeg vil ikke være SOM henne, jeg vil være MED henne. vi kan snakke ordentlig sammen og hun forteller meg ting og snakker om følelsene sine og ting som skjer hjemme, og hun sier at jeg er en av de få folkene hun føler hun kan være seg selv rundt. og hun er pen men ikke sånn pen som supermodeller , sånn pen på innsiden og utsiden, fjeset hennes er ikke komplett uten det varme smilet og de vakreste brune øynene som skinner i sollyset, samtidig har hun en så kompleks personlighet som er annerledes enn de andre, selvom vi er i en stor populær shitty vennegruppe så er hun ikke som de andre klonene, og jeg elsker henne, jeg elsker henne mer enn en venn, jeg elsker henne så mye at det gjør vondt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du er forelsket i en jente og trenger råd. Det er fint å kjenne på følelsen av forelskelse.

Det er vanlig å prøve ut forskjellige måter å være på i ungdomstida. Dette betyr at mange også utforsker seksualiteten sin og sin seksuelle identitet. Noen tiltrekkes av personer av samme kjønn, mens andre kan oppleve disse følelsene i møte med personer av et annet kjønn. Mange tiltrekkes også av flere kjønn. Andre igjen tiltrekkes ikke av noen. Her finnes det ingen fasit.

Når man blir forelsket eller tent på noen av samme kjønn, er ikke disse følelsene annerledes enn de er om man forelsker seg i eller blir tent på et annet kjønn. Noen kan være redde for å kjenne på disse følelsene, fordi de bryter med normene rundt det som blir betegnet som "vanlig" i samfunnet vårt. Det å være i mindretall kan derfor kjennes problematisk, fordi man blir redd for ikke å være som "de andre".

Det å fortelle kroppen og hodet hvem du skal være forelsket i er ikke enkelt. Da kan du risikere å gå imot dine egne følelser og fortrenge dem. Mange som lever slik kjenner på et savn over noe de ikke tillater seg til å få og det er sårt. Kanskje må du bruke litt tid med deg selv for å finne ut av hva du tenker om dette med å like jenter eller gutter.

Som du ser så er det viktigste at du er deg selv, at du snakker og blir enda bedre kjent med henne og kommer med hint både i kroppsspråket, ved blikk og ved handlinger du gjør. Gi henne positiv oppmerksomhet og la henne få tid til å registrere hva hun føler tilbake. Har hun gode følelser så vil du merke det. Er enig i at det er kanskje litt skummelt å skal fortelle henne hva du føler før du kjenner litt på følelser tilbake. Det kan gå bra, men det kan også føre til at dere vil kjenne på litt ubehag hvis hun ikke deler dine følelser. Kanskje er det ikke verdt å sette vennskapet deres på prøve.

Ungdommer som ikke har noen å snakke med om følelsene sine føler seg ofte veldig annerledes og alene. Det er vanlig å tro at man er den eneste som føler det sånn. For dem som ikke får støtte fra familie er det ekstra viktig med støtte fra venner eller kanskje en helsesykepleier på skolen din.

Tenk litt over det du føler og hvis du fortsatt synes at dette er veldig vanskelig for deg så er det lurt at du prater med noen om dette. Jeg legger derfor med noen artikler du kan lese og her er et nummer du kan ringe for samtale hvis du trenger det:

Har du spørsmål om seksualitet og identitet kan du gjerne ringe Ungdomstelefonen på: 400 00 777. De som jobber hos Ungdomstelefonen er unge mennesker som selv har erfaring og kunnskap om det å være skeiv, å “komme ut av skapet" og å finne tilhørighet i et sosialt nettverk. De har taushetsplikt og du kan være anonym når du ringer, hvis du ønsker det.

Ønsker deg en fin ungdomstid og sommer og håper at svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 22.2.2026