Føler akuttposten ikke skjønte hvor suicidal jeg var og er skuffet

Hei du.

Så fint at du tar kontakt. Forstår godt at du kan kjenne på skuffelse dersom du opplevde at akuttposten ikke klarte å ta deg på alvor. Det høres ut som at det henger sammen med at de har vært presset (du skriver plassmangel) og det kan hende det har vært noen ting som har vært vanskelig å plukke opp i en stressende situasjon. Men det hjelper jo ikke deg og hvordan du hadde det.

Det er ikke så lett for meg å si noe om akkurat hvordan de har vurdert deg og hva som har skjedd. Det er ikke slik at psykologer og psykiatere og andre som jobber med psykisk lidelse alltid tar rett - langt i fra. Det er personer som prøver å gjøre jobben sin så godt de kan og så er det noen ganger at vurderingene ikke stemmer med hvordan den det gjaldt opplevde det. Det er også slik at psykisk lidelse skiller seg fra f.eks fysiske/somatiske sykdommer der det vil være litt mer opp til hver enkelt behandler å vurdere det den ser - ikke alle vil vurdere dette likt og det vil f.eks være noen som fokuserer mer på det som har med psykose å gjøre og så er det andre som legger merke til at kanskje andre ting også er vel så viktig. Det er veldig sammensatt og komplisert med psykiske vansker.

Det som også kan ha skjedd er at det har vært først fokus på psykose i de periodene der dette har vært framtredende. Så har behandlerne forsøkt å behandle dette så godt de kan (med antipsykotika og innleggelse). Så har man kanskje tenkt at man må se på andre symptomer og vansker i andre perioder og da har man med den erfaringen man har med seg (fra hvordan du har hatt det og hva du har prøvd før) kommet frem til at det kan være lurt å forsøke antidepressiver også. Det høres ut som at her har de truffet på noe som hjelper deg og det er supert.

Slik som det er nå så forstår jeg deg slik at du har fått medisiner som fungerer godt men at denne opplevelsen blir litt overskygget av at du er lei deg og skuffet for at det ikke er blitt funnet ut av/prøvd før. Det har jeg som sagt forståelse for - det er du som er inni deg og som vet hvor vanskelig det er og har har vært å være deg i de aller vanskeligste periodene. Da kan man bli veldig skuffet, sint og lei seg når man ser at noe kanskje kunne fungert før for å hjelpe deg med denne smerten/lidelsen. Samtidig så hadde man kanskje ikke visst det man vet nå dersom ikke andre ting hadde vært prøvd hos deg før - så dette er kompliserte vurderinger.

Det som kan være lurt er om du snakker med de som du har som behandler om hvordan du har opplevd dette og hva som er viktig for deg og hva du er skuffet over. Da kan de som du snakker med der hjelpe med å forteller litt omkring hvilke vurderinger som er blitt tatt og hvorfor. Det kan hjelpe å få satt ord på frustrasjonen sin og samtidig få høre hva som har lagt bak vurderingene.

Jeg håper at du får gode tider foran deg nå og at du får snakket ut om dette. Alt godt ønskes fra meg til deg.

Med vennlig hilsen psykologspesialist