De er snille, men jeg har ikke lyst til å henge med dem. Hva gjør jeg?

Jeg har blitt venner med noen, men jeg ser på dem bare som folk jeg kjenner. Så jeg kjenner dem fra en av fritidsaktivitetene mine og vi var med i en festival ikke lenge siden. En av dagene var første gang jeg snakka med dem, liksom ikke bare ett ord, men vi snakka på vei til frokosten. En av de sa at de ser på meg som venn. Eller så spurte de om de kunne kalle meg venn. Husker ikke hvis det var det andre tror jeg jeg sa ja. Men eg ser ikke på de som venner. Bare bekjente. Og jeg har sagt ja til sånn vennlig kontakt, liksom ta på skuldra men jeg synes hun ene tok til det litt fort, som om det var vanlig. Vi hakke snakka etter turen siden alle folka ska på ferie, men jeg gruer meg til etter sommerferien når eg ser de på fritidsaktiviteten. Jeg har lyst til å sette grenser men er redd for å si noe. Jeg tenker også kanskje det alt er i hodet mitt. De er snille men eg har ikke lyst å henge, jeg vil helst vær alene . Føles litt dumt å ikke ta imot den vennskapen da.