Gruer meg til skolestart fordi jeg ikke har ordnet oppi en krangel, råd?

Jente, 13

Hei. Jeg er veldig redd til første skoledag i 8.klasse til høsten. Ok så når vi fikk skrive ned hvem vi ville begynne med i klasse på ungdomsskolen så skrev jeg ned de jeg var venner med da, men bare noen uker/en månede ish etterpå så havnet jeg i en stor krangel med de og jeg havnet i klasse med de. Men så fikk jeg meg nye kjempe snille bestevenner og jeg havnet ikke i klasse med de fordi jeg skrev de ikke ned. Men så fikk mamma ordnet så jeg fikk bytte klasse til ungdomsskolen så jeg kommer med de nye vennene mine. Og det er jo veldig bra. Men så her kommer det jeg gruer meg veldig til første skole dag i 8. så på første skole dag så kommer rektoren til å lese opp navn fra klassen også må vi gå opp å hilse og sånt. Og jeg var egentlig i klasse 8B men jeg byttet til klasse 8A og rektoren leser jo opp 8A først og etternavnet mitt startet jo på A og jeg er den første som blir lest på og da er redd for at folk skal stille spørsmål sånn «hvorfor byttet du klasse?» «hvordan fikk du lov?»

Hei.

Så fint at du spør oss om det du tenker på og som du bekymrer deg for.

Jeg skjønner veldig godt at dette føles ubehagelig for deg. For å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør så må vi lytte til følelsene våre og tenke over det som skjer.

Følelsene forteller oss noe om det vi står i og hva vi trenger. Når du kjenner på ubehag i forhold til denne situasjonen så er det fordi du har noe uoppgjort og usagt med disse menneskene.

Det er helt normalt bli uenige og også å krangle med vennene sine. Vi er jo ulike og vi forventer ulikt fra hverandre. Dere er unge og uerfarne. Hendelser skjer og forventningene vi har til hverandre står ikke alltid i stil til det. Slik vil det være hele livet, og vi må lære oss å tåle ulikheter og uenigheter og ordne opp, snakke ut og komme oss gjennom det på et vis. Å kutte noen tvert ut uten å forsøke å snakke sammen eller å ordne opp er sjeldent en god ide. Da sitter man igjen med en del uløste spørsmål, tanker og også etter hvert et savn etter det vi hadde sammen.

Å gi hverandre rom for å feile og tilgi og prøve på nytt er en viktig egenskap.

Følelsene du kjenner på nå forteller sannsynligvis noe om at du har noe uoppgjort og uferdig. Jeg vet ikke hva som har skjedd mellom dere men tenk godt gjennom om det er noe dere kan løse opp i og finne ut av eller om det er slik at du trenger null kontakt med dem videre for å ha det bra? Det er i såfall ganske dramatisk og noe du vil bære med deg emosjonelt sett videre.

Vi sier og gjør alle feil i livet og vi er avhengige av at vi tilgir hverandre. Vi kan ikke bli uvenner med alle vi er uenige i eller som man har en krangel med.

Jeg vil utfordre deg på å tenke over disse følelsene som du har og om det er noe som kan løses. Kanskje kan dere ordne opp og fortsette å være venner selv om du har fått nye venner og ikke går i samme klasse ? Hva med å spørre om et møte?

Å ha mange venner er en god ting i livet. Ta godt vare på dem og tål uenigheter. tenk at du skal ha som mål å bevare vennskapene gjennom å ordne opp i misforståelser istedenfor å rømme fra dem.