Jeg har skyldfølelse etter at jeg fikk helsehjelp, hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

jeg har en del spørsmål som jeg tenker mye over, sånn hvordan har vi nok feks. ambulanser, brannbiler, politibiler osv i norge? samme med sånn rom på sykehuset? og alt av medisiner og slikt? jeg har bare vært i ambulanse en gang, det var legevakten som fikset det for meg men i ettertid har jeg mye skyldfølelse (fordi grunnen var selvpåført) selv om jeg var nær å dø for tenk om noen andre hadde trengt det mer? samme med de medisinene jeg fikk. også, nærme hvor jeg bor er det, ikke en brannstasjon, men typ noe utrykningsgreier og det står liksom bare noen få brannbiler der, hvor de fleste ikke er sånne store engang, hva om noe sykt alvorlig skjer også er det ikke nok? også skjer det ting andre steder, og så får ikke de hjelp fordi alle må dit det er så alvorlig? og med rom på sykehus feks. noen er jo mer alvorlig syke enn andre, men hvordan er det plass? og medisiner og behandlinger, hvordan går vi ikke tom?? jeg får sånn skikkelig klump i magen hver gang jeg ser ambulanser

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Jeg skjønner at disse tankene og spørsmålene plager deg.

Det første jeg vil si til deg er at det er mange som kan kjenne seg igjen i at de får skyldfølelse eller dårlig samvittighet når de får helsehjelp, ofte fordi vi tenker at vi tar plassen til noen andre. Det kan hjelpe deg å tenke at det var helsepersonell som vurderte at du trengte dette, hvis du ikke hadde trengt det ville du ikke fått det. Det er også sånn i Norge at uansett om grunnen til at vi trenger helsehjelp er selvpåført eller ikke, så får vi det.

Når det gjelder de andre spørsmålene dine om nok utrykningskjøretøy, sykehusplasser og medisiner, så er dette et stort system som planlegger og samarbeider hele tiden.

Ved store hendelser på mindre steder, tilkalles det hjelp fra andre steder. De som jobber på sykehus gjør hele tiden prioriteringer over hvem som trenger hjelp mest, og pasienter flyttes videre når de trenger mindre hjelp til de er klare til å reise hjem. Det jobbes hele tiden med lagre og bestillinger av medisiner.

Hvis det skjer veldig store hendelser, finnes det egne planer for dette.

Jeg håper dette ga deg noen svar.

Hvis disse spørsmålene fortsetter å plage deg, kan det være godt å snakke med noen om det. Da kan du for eksempel snakke med foreldrene dine, andre voksne rundt deg eller Helsesykepleier på skolen.

Se også gjerne denne artikkelen for tips: Har du tankekjør og grubler mye?

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 21.9.2026